«Kan klimasaken bli for viktig?»

* Artikkelen ble først publisert november 2021.

Spørsmål:

Hei!

Den økende oppmerksomheten rundt klima og miljø er det vanskelig å forholde seg til, synes jeg. Samtidig er jo hele samfunnet i alarmberedskap, særlig under klimatoppmøtet i Glasgow nylig. Selv NRK Super følte det var innafor å skremme barna på klimaets vegne i serien «Ikke gjør dette mot klimaet».

Kristen-Norge er også i ferd med å gå i beredskap, som da mer enn 250 teologer stilte miljøkrav til regjeringen.

Som kristen føler jeg på så mange bud og forpliktelser, ikke minst at misjonsbefalingen ikke må reduserer av alle samtidens presserende utfordringer. Hvor viktig bør klima- og miljøsaken være for kristne. Og kan det blir for viktig?

Takk for ditt brennaktuelle spørsmål.

Det er liten tvil om at verden står overfor en klima- og naturkrise. Bør kristne være likegyldige til dette? Absolutt ikke. Man kan likevel sette spørsmålstegn ved noen av virkemidlene som brukes i formidlingen av denne krisen. Verdenslederne i Glasgow konkurrerer med klimaaktivistene innenfor sjangeren «dommedagsprofeti», og barna mister nattesøvnen av å se klimaskrekk på barne-tv. Finnes det en bedre vei?

Forvalteransvar

Gjennom tidene har mange kristne misforstått Guds befaling til menneskene i 1. Mosebok om å legge jorda under seg og å herske over dyrene. Historiker Lynn White hevdet at det gjennom historien har eksistert et hovmod overfor naturen blant kristne, og at denne holdningen har ført til en over-utnytting av naturens ressurser.

Hvis man leser skapelsesberetningen mer nøye, ser man likevel at mennesket også ble satt til å passe og dyrke hagen. I Jesaja 24 sørges det over at jorden er ødelagt av de som bor der, og i Johannes Åpenbaring står det om dommen over den «som ødela jorden» (19,2). Det er med andre ord et forvalteransvar som Gud har gitt oss.

Men skal ikke «himmel og jord forgå» (Matt 24,35)? Hva er da vitsen? Gud sa til jødene som var i eksil: «Plant dere hager og spis av dem», og «dere skal fremme fred for den byen jeg har ført dere til» (Jer 29,5).

Slik reagerer pinsepastorer på ny samlivsbok

På samme måte som jødene var i eksil i Babel, er vi i eksil her på jorda. Vi er himmelborgere på gjennomreise. La oss være gode forvaltere av det som Gud har gitt oss fram til han skaper en ny himmel og en ny jord.

Nestekjærlighet

I Guds rike er det kjærlighet, og ikke frykt, som er vår motivasjon. På verdensbasis dør rundt syv millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, ifølge Verdens helseorganisasjon. Tall fra organisasjonen IDMC røper at over 30 millioner mennesker måtte forlate hjemmene sine på grunn av klimarelaterte problemer i 2020.

Her dreier det seg om mennesker. Gud elsker mennesker, og hans kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Ved å arbeide for et bærekraftig levesett både nasjonalt og internasjonalt, viser vi nestekjærlighet i praksis.

Misjonsbefalingen

Men kan klimasaken bli så altoverskyggende at den tar plassen fra det som er kirkens hovedoppdrag? Absolutt. Hvis forkynnelsen av korset erstattes av kildesortering, misjon erstattes av mikroplast-bekjempelse og økumeniske trosbekjennelser erstattes av øko-teologi, kan vi like godt finne på noe annet.

Som kirke er vårt hovedoppdrag Jesu misjonsbefaling: «Gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.»

Som pastor må jeg stadig kalibrere menighetens retning og aktiviteter opp mot dette oppdraget: «Gjør vi disipler? Formidler vi de gode nyhetene om Jesus til byen vår, landet vårt og ut til nasjonene?»

Han gjorde radikal kristentro mandig og full av testosteron

Jesu oppdrag må gjennomsyre alt det vi gjør. Hva da med klimasaken? Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Forvalteransvar og nestekjærlighet er viktige ingredienser i disippellivet. Men enkeltstående ingredienser i en matrett kan ikke bli viktigere enn selve hovedretten.

Misjonsbefalingen er og forblir kirkens hovedrett. Det er den eneste løsningen for et bærekraftig liv. For denne verden, og for den kommende.