Meninger
Kanskje en trang kirke trengs?
Tankene våre trenger kanskje å bryne seg på noe som har stått seg i generasjoner?
For en tid siden ble jeg kontaktet av en som hadde vokst opp i kirken. Han hadde hatt en fantastisk barne- og ungdomstid, med alt det hadde med seg av leirer, vennskap og samlinger. Vedkommende hadde nå et ønske om å melde seg ut av kirken, siden man i voksen alder opplevde at det ble «for trangt for meg».
Jeg synes jeg husker at Jesus sa noe om at det kom til å bli trangt?
Annonse
«Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den» (Matt 7,13–14).
Ulike perspektiv
Jeg elsker å møte mennesker fra alle samfunnslag og fra ulike livsvandringer. Jeg tenker at mennesker med ulikt perspektiv har noe jeg kan lære. Samtidig liker jeg å stå for noe.
Kanskje vi trenger at det er litt trangt?
Jeg føler behov for både å være smidig og klok i møte med mennesker. Jeg har ikke alltid behov for å si alt jeg mener første gang jeg møter noen. La dem heller få bli litt kjent og kjenne litt på hvem jeg er. La dem bli nysgjerrige på det livet jeg lever, så kan de dype samtalene komme.
Etter at han som ville ut av kirken og jeg hadde hatt en god samtale, og han hadde fortalt meg at han mente vi levde i en tid som var så forvirret på så mange områder, spurte jeg: «I en sånn tid som du beskriver, hva ville du at vi som kirke skulle legge til grunn for vår undervisning?»
Han svarte: «Hva mener du?»
Jeg fortsatte: «Ja, siden Bibelen er for trang etter ditt syn? Hva skal da være vår rettesnor?»
Han svarte: «...nei, det må jo være Bibelen, det.»
Annonse
Bytte for tiden
Det er så lett at vi blir fanget som bytte for den tid vi lever i. Når vi ikke stadig speiler oss i Ordet, men heller speiler oss mot tankene i tiden, får også vi et behov for å kaste av oss begrensningene. Som det står i Ordspråkene:
«Uten åpenbaring kaster folket alle hemninger. Men salig er den som følger loven» (Ordsp 29,18).
Eller som Jakob sier det: «Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjøre, han skal være salig i alt han gjør» (Jak 1,25).
Her snakker Jakob om å speile seg i Ordet, så man får åpenbaring, og Ordet blir en viktig del av oss. Det er da vi opplever frihet og blir salig i alt vi gjør.
Kanskje vi trenger at det er litt trangt? At tankene våre i det moderne, får bryne seg på noe som har stått seg i generasjoner?
