Kirken, kroppen og korona

I Bibelen finnes det mange bilder på menigheten. Det er en bygning, en familie, en hær, et vintre og en saueflokk, og slik kan jeg fortsette oppramsingen. Saueflokk er forresten et fint bilde, for jeg er i familie med sauene, i tanke på krøllene mine.

Fra spøk til alvor

Da Paulus skulle fortelle menigheten i Korint hvordan fellesskapet skulle fungere, brukte han kroppen som et bilde. Dette finner du i Paulus sitt første brev til korinterne, i kapittel 12. Jeg kunne tenkt meg at du leste dette hjemme. Nå vet jeg ikke om det er så lurt av meg å gi deg en hjemmelekse. Hvis jeg sier ordet «lekser» hjemme hos oss, blir det sjeldent god stemning. Gutta mine liker ikke å gjøre lekser. Men i disse korona-tider, med mer isolerte liv, har du kanskje muligheten til å lese litt mer.

I en tid med smittefare kan man få lyst til å få tak i en beskyttelsesdrakt. Kanskje en romdrakt? For hvis man går ut av romskipet uten å ha beskyttet kroppen, så får det fatale følger.

I disse dager er det flere av oss som føler at huset vi bor i er som et romskip. Hva skjer hvis vi går ut av huset? Først og fremst handler det om å forhindre smittespredning, for når noen blir smittet av korona- viruset, kan det få konsekvenser for hele samfunnet. Paulus skriver: «For om ett lem lider, lider alle de andre med.» Hvis noen er smittet, kan det få konsekvenser for alle sammen.

Er det noen av dere som har hatt tannverk noen gang? Det har jeg. Tenk at en liten tann kan påvirke hvordan en stor mann på over hundre kilo har det. Når et lem lider, da lider hele kroppen.

I disse dager kan vi gå og kjenne på symptomer om vi er syke eller ei. Det klør litt i halsen. Vi føler oss litt varme. I andre perioder i livet har vi kanskje gått med sykdom i kroppen uten at vi har lagt merke til det en gang. Da er vi ikke i kontakt med kroppen. Det kan handle om stress og tankekjør og at vi ikke tar oss tid til å kjenne etter.

Hvis vi tenker at kirken er som en kropp, så trenger man kanskje et termometer. Hvordan står det til med kroppstemperaturen? Er det 37 grader? Alle ønsker et varmt og levende fellesskap, ikke et klamt og svett fellesskap. Hvorfor er det sånn at noen mennesker velger å forlate menighetsfellesskapet når man er i en livskrise? Blir det for trangt? Jeg forstår at mennesker trenger tid for seg selv. Men ikke la oss miste kontakten med hverandre. For når et lem lider, da lider hele kroppen.

For tiden blir vi bedt om å holde avstand. Det virker paradoksalt, men det er en nødvendighet. Erna Solberg har sagt: «Nå står vi sammen ved å holde avstand.»

Vi som er en del av et menighetsfellesskap kan bruke disse dagene til å nullstille oss? Lytte til Jesus, som er hodet. Kjenne etter hvilke signaler han sender til kroppen.

Vi kan kjenne etter – etter hvordan det er å ikke ha et fellesskap å gå til. Tenk hvis dette kan inspirere oss til å ta kontakt med mennesker som har forlatt menighetsfellesskapet? Kanskje de egentlig lengter etter å være en del av menigheten igjen? Det er så lenge siden jeg var der sist, kan folk tenke, og hva sier folk når jeg kommer? La oss gjøre veien kortere for dem. Når korona-
dagene er over kan vi samle flere mennesker enn noen gang.

Mennesker som går gjennom livskriser kan bli til en ressurs for kirken. I en periode av livet mitt var jeg sykmeldt et helt år. Jeg møtte veggen. Etter den hendelsen er det lettere for meg å hjelpe mennesker som har det på samme måte.

Føler du deg svak?

Paulus skriver: «De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.» Kirken trenger deg. De trenger din personlighet, dine gaver og dine erfaringer.

Nå har jeg skrevet litt om hvordan et lem kan lide i Norge. Kirken er en kropp. Det er en stor kropp som fyller store deler av jordkloden, også i Tyrkia. En del av denne kroppen finner du i byen Antalya. For mange er Antalya et idyllisk reisemål, men forfølgelsen kaster skygger over de landstrakte strendene.

For noen uker siden hadde jeg gleden av å besøke Ramazan og hans familie. Korsets Seier har fortalt hans historie og du kan også lese om ham på Stefanusalliansen sin hjemmeside. Han har gått gjennom en krevende situasjon og står fortsatt under et sterkt press. Han er pastor i en menighet på rundt 200 medlemmer. Under julegudstjenesten var det en som hadde planlagt å drepe ham. Men for å gjøre en lang historie kort, så hadde politiet funnet ut av dette og de klarte å forhindre at det skjedde.

En kveld satt kona til Ramazan å og så på tv. Hun visste ingen ting om det. Plutselig kom det på nyhetene at en pastor var blitt forsøkt drept. Hun så at det var Ramazan som er på bildet. «Hvorfor har du ikke sagt noe?» spurte hun. «Jeg ønsket å beskytte deg», svarte han. Og som par måtte de snakke seg gjennom dette.

Ramazan har barn, på samme måte som meg. Tenk hvis vi som familie skulle ha opplevd det samme? I det siste har jeg tenkt mye på dem.

Nå kan jeg si at jeg er i familie med dem. Fordi de tilhører Guds familie. Vi er en del av Kristi Kropp. Vi i Stefanusalliansen støtter Ramazan og hans familie, slik at de kan stå i en tjeneste i Tyrkia. Blant annet har vi bidratt til at de har fått bygd et nytt kirkebygg. Nå planlegger de å kanskje bygge et til, i et annet område av byen.

I Tyrkia er mange kristne utsatte, hva gjør vi når vi får høre om dette? Vi tar grep. Hva gjør vi når det er krise i Norge? Vi tar grep.

Vi kan lett tenke at vi har nok med oss selv i disse dager. Og på mange måter så har vi det. Men du må vite det at det finnes mennesker i Tyrkia som ber for deg. De ber om at Guds rike skal gå fram i Norge.

Om ett lem lider, lider alle de andre med. Men vi kan lese videre i Paulus sitt brev: «...om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg». Når det lykkes for kirken i Norge, da heier de kristne i Tyrkia på oss. Når det lykkes for kirken i Tyrkia, da heier vi på dem.

La oss be sammen: «Far i himmelen. Jeg ber for kirken i Norge, at vi skal finne glede og styrke i at vi er som en kropp. Du skal styrke kroppen etter sykdom. Du kommer med styrke etter sorg. Du kommer med styrke etter savn. Så legger vi også Tyrkia i dine hender, takk for at du omfavner den lidende kirke. I Jesu Kristi navn. Amen.»

Hentet fra Facebook, med tillatelse fra forfatteren.