Kjell Haltorp (83): – Lar meg ikke stoppe av å bli svartelistet

Nygifte Margot (81) og Kjell Haltorp har nettopp landet på Torp flyplass etter nok en misjonsreise til Makedonia, når han møter Korsets Seier. Han parkerer bilen og tar trappene opp til tredje etasje i Sørlandskirken i Arendal i noen lettvinte byks.

– Sånn er det med ungdommen, sier Haltorp og ler.

– Vi trenger ingen pauser. Bare kjør på.

Etter pågripelsen i Tyrkia for noen uker siden, der han ble fortalt av politiet at han var uønsket og svartelistet i landet, har Haltorp allerede vært tilbake i Midtøsten to ganger.

Uønsket i Tyrkia

– Foreløpig har jeg ikke adgang til Tyrkia. Det er et hinder for misjonsarbeidet, så jeg skal kontakte den tyrkiske ambassaden så snart jeg får tid, sier han, og slurper i seg litt vann.

– Var du redd?

– Nei, bare sliten. Vi hadde reist hele dagen, og kom til flyplassen seint på kvelden. Jeg har sittet i fengsel to ganger før, og den første gangen var det virkelig ille. Da ba jeg mye for dem som satt hjemme, innrømmer Haltorp.

Sammen med kollega Birger Wroldsen fra Karmøy hadde Haltorp vært i Nord-Irak noen dager, der de to underviste på en konferanse for nærmere 100 kristne ledere. Deretter skulle de innom Tyrkia, til en lederkonferanse fredag til søndag.

– Forrige gang vi hadde en slik ledersamling var for to og et halvt år siden, rett før pandemien. Men da vi landet på flyplassen i Istanbul torsdag, ble vi tatt til side i passkontrollen. Der ble vi forklart at vi begge er svartelistet og uønsket i Tyrkia, forteller Kjell Haltorp.

Hvorfor de to ikke lenger får lov til å besøke Tyrkia, fikk de ikke noe direkte svar på.

– Politiet sa at de ikke hadde tilgang til saken, bare avgjørelsen, sier Kjell Haltorp.

Haltorp antar at noen på hotellet der de bodde sist, der de hadde møte med kristne ledere fra landet og regionen, kan ha angitt de to til politiet.

Haltorp ble satt i en celle på politistasjonen på flyplassen over natten.

– Det viktigste er å forholde seg rolig i en slik situasjon, og ikke begynne å diskutere med politiet. De gjør jo bare jobben sin, sier 83-åringen.

Etter en natt i politiets celle, mens Wroldsen ventet ute i transittområdet på flyplassen, fikk de begge lov til å fly sammen til Norge.

Ga fienden et kraftig stikk

Tiden på cella brukte Haltorp godt.

– Jeg fikk jo en ekstra bønnenatt, og så traff jeg en medfange som jeg ba med til frelse, ifølge ham selv.

– Hvordan skjedde det?

– Vi møttes i en kantine og jeg skjønte at han også var i varetekt. Da begynte vi å prate. Så fortalte jeg ham om Jesus og ba med ham til frelse.

– Samtidig fikk jeg gitt «fienden» et kraftig stikk tilbake, sier Haltorp og setter latterdøra på vidt gap noen sekunder.

Det er slik unge og eldre over hele landet kjenner Kjell Haltorp. Gjennom sitt snart lange virke som evangelist har han vitnet for og bedt med folk til omvendelse på de utroligste steder. Uansett hvor han er, har han alltid med en traktat eller et hefte om veien til frelse på innerlomma, Det er like naturlig for ham å snakke om Jesus som om været.

Ba frelsesbønn på flyet

Et typisk eksempel er da han havnet bak en toppidrettsutøver fra Makedonia på flyet.

– Jeg prikket ham på skulderen bakfra og spurte om han var fotballspiller. Da sa han at han var roer og skulle til en internasjonal regatta i Polen. Så begynte vi å snakke om Jesus. Da kom Den hellige ånd over ham og han tok imot Jesus der og da, forteller Haltorp.

Den erfarne sjelevinneren er overbevist om at det er «fisk» overalt, men det er viktig at vi som kristne fisker.

– Det er muligheter overalt. Folk er så åpne. Kjærlighetens språk er noe som alle forstår.

– Hvordan bryter vi isen når det gjelder å vitne om Jesus?

– Man må trene, akkurat som i idrettslivet. Vi kristne får så mye sirup på rumpa hvis vi ikke praktiserer. Vi må ut og snakke med mennesker.

Den største sykdommen i Kristi kropp kaller Haltorp for «anonymus maksimale».

– Vi er så anonyme, at folk forblir uvitende om evangeliet rundt oss, sier den frittalende evangelisten.

Haltorp mener at pastorer og ledere må føre an og være gode forbilder i å nå ut med budskapet.

– Vi blir så fort formalistiske og tradisjonelle. Nøkkelen er å samarbeide med Den hellige ånd,

Alltid beredt

– Og så må vi alltid være forberedt. Ha alltid med deg en traktat eller et hefte om veien til Gud. Det er så viktig at folk får lese om hvordan de finner veien til Jesus. Du er ikke godt påkledd hvis du ikke har en traktat på deg, påstår evangelisten.

I år er det 60 år siden han og kona Liv ramlet inn på et møte i pinsemenigheten i Lillehammer og ble omvendt.

– Fra å være helt uvitende om evangeliet, begynte jeg å reise og forkynne kort tid etter omvendelsen, forteller Haltorp.

Han ble snart en etterspurt predikant i Norge. Etter en stor vekkelse på Karmøy ble han pastor i Filadelfia, Oslo, i 1970 sammen med Morgan Kornmo.

I hardt vær

Haltorp knyttet tidlig kontakt med Aril Edvardsen i Sarons dal, noe som var kontroversielt i Pinsebevegelsen på den tiden og splittet en rekke menigheter. Han ble frarådet å ha kontakt med Edvardsen, men fulgte ikke anmodningen. I 1976 valgte han derfor å slutte som pastor i Oslo.

– Da var jeg i hardt vær. Jeg er glad at Gud bevarte hjertet mitt gjennom det, sier Haltorp i dag.

Morgan Kornmo og jeg hadde noen flotte år sammen. før vi valgte hver vår side i denne vonde striden.

Haltorp er glad for at de to tok et oppgjør mellom seg mange år senere.

– Det jeg kan si er at Morgan og jeg på slutten fikk tilbake hjertekontakten med hverandre. Han kom på besøk. Det er jeg utrolig glad for.

Sommeren 1980 flyttet Haltorp til Arendal. Han søkte kontakt med Filadelfia, Arendal, men ble ikke ønsket velkommen. Han etablerte da husmøter som utviklet seg og vokste til det som i dag er Sørlandskirken. I år fyller menigheten 40 år.

– Også i Arendal ble det væromslag etter hvert, forklarer Haltorp.

– Fra å ikke være ønsket velkommen, blant annet i byens predikantring, endte jeg opp med å bli leder der, og vi hadde noen fantastiske år med bønn og enhet som hele byen fikk del i.

Provoserte

– Hvorfor var du ikke velkommen først?

– På 80 tallet var det provoserende å plante nye menigheter. Det ble sett på som splittelse. I dag er det en helt annen holdning til det, heldigvis. Vi har skjønt at vi må plante menigheter for å nå nye mennesker.

Haltorp legger ikke skjul på at brytningsårene var tøffe, og tæret også på kone og barn.

– Derfor er jeg så takknemlig for at sønnen min Peter, er pastor for Sørlandskirken i dag. Det så jeg ikke komme. Men sånn er Gud.

– Hvordan overlever troen og kallet slike brytningstider?

– Lønnkammeret. Dit må man gå både i gode og vonde dager. Når det bruser kraftig og man får lyst til å kjempe tilbake, så gå i lønnkammeret først, til en får roet seg. Det kan være heftig å være pastor, derfor må man lære seg å kommunisere med Gud.

– Har du aldri hatt lyst til å gi opp?

Det er tider jeg har spurt meg selv: Har jeg virkelig et kall? Hvorfor havnet jeg oppe i dette, men så kommer Gud med ny styrke.

Kallet til Midtøsten

I 2003 sluttet Haltorp som pastor i Sørlandskirken og etablerte sin egen misjonsorganisasjon Reach The Nations i Midtøsten og på Balkan. Her har de gjennom årene bygget opp et betydelig nettverk for misjon.

Hovedvirksomheten er å støtte lokale pastorer, ledere og menigheter, gjennom konferanser, ledertrening og utsendte medarbeidere.

Dette arbeidet står Halltorp i for fullt fremdeles og har ingen planer om å gi seg. Bibelskoler er startet både i Amman og Kairo, og arbeidet vokser stadig.

– Ord som pensjon og pensjonist er ukjente for Gud, slår han fast.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg i min alder kan få være med i full virksomhet for Guds rike. Det er et privilegium å få tjene Herren.

I 2018 mistet Kjell sin kone gjennom 62 år, Liv Haltorp. Det var et stort slag og en enorm sorgprosess.

I 2020 gikk imidlertid solen opp igjen i Kjells liv da han traff Margot Elle fra Lista, og de to giftet seg 26. juni i fjor.

Under intervjuet har Margot sittet stille og lyttet, men nå livner hun til. Når Haltorp begynner å fortelle sin kjærlighetshistorie i godt moden alder, kan hun bekrefte alt.

Ny vår

– Noen begynte å ymte om at denne fine kvinnen kunne være noe for meg, sier Haltorp varmt og gløtter bort på Margot.

Margot hadde vært enke i fem år, og var en av lederne i Zion, Vanse, der Haltorp ofte kom og talte.

– Det var to ting som måtte klaffe hvis det skulle bli oss. Jeg måtte vite at det var fra Gud, og så måtte jeg kjenne litt tenning, sier Haltorp.

Margot ble først fullstendig overrumplet.

– Jeg hadde ikke tanke på å gifte meg, så det var et sjokk at jeg var på «radaren» hans, forklarer hun.

I løpet av våren fikk de begge visshet om at dette var noe Gud ville, og begge ble grundig forelsket, ifølge dem selv. Fra de ble sammen til de giftet seg, gikk det bare fjorten dager. Nå har de kjøpt leilighet i Farsund sammen.

– Det klaffet hundre prosent! Det er som vi alltid har kjent hverandre, sier Margot.

Forelsket på nytt

– Så det går an å bli forelsket etter fylte 80?

– Det tror man kanskje ikke, men det opplever vi. Følelsene er sterke. Det er som en ny vår. Og det beste av alt er at vi kan jobbe sammen i Guds rike, sier evangelisten.

Nå er Margot ofte med på misjonsturene hans.

– Det viktigste er at Kjell får fullføre kallet sitt og at jeg kan hjelpe ham med det. På reisene våre har jeg sett hvilken utrolig aposteltjeneste han har og hvordan arbeidet bare vokser, legger Margot til.

– Margot er en gave. Vi har samme visjon og står sammen, konkluderer Haltorp.

– Hva er hemmeligheten til at du fortsatt er like entusiastisk i tjenesten etter 60 år?

– At jeg har et levende bønne- og bibelliv. Skal vi holde kallet varmt må vi passe på at vi får inntrykk før vi gir uttrykk. Vi må holde oss i åndelig form hvis vi vil se framgang. Blant annet må vi trene på å si nei, slik at vi får tid til å få påfyll fra Gud selv.

Den erfarne evangelisten og pastoren bekymrer seg over konfliktene i Kristen-Norge i dag, og tror mye av løsningen er å lære seg å samarbeide bedre med hverandre.

– Det ligger for mange helter igjen på veien. Hadde de vært i et fellesskap og hatt folk rundt seg, så kunne de stått den dag i dag.

Tren opp frimodigheten

– Tror du på en ny vekkelsestid i Norge?

– Vi lever i en tid med store muligheter. Men skal vekkelsen komme, trenger vi bønn. Pinsen startet med et bønnemøte. Samtidig må vi få nød for våre medmennesker og trene oss opp til å være frimodige.

Haltorp siterer fra Hebreerbrevet 10, 35: «Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!»

– Det er en stor åpenhet i vår nasjon som mange ikke er klar over, spesielt blant unge mennesker. Mange av dem vet ikke så mye om Jesus, men de er åpne for evangeliet.

Pastor igjen

I en alder av 82 år har Kjell Haltorp blitt pastor for pinsemenigheten Zion Vanse. Det er hans femte menighet etter 60 år i tjenesten. Gjennom årene har han opplevd ulike vekkelsesvinder i landet, og han har stor tro på at Guds Ånd på ny vil berøre landet vårt.

Margot og Kjell Haltorp setter seg i bilen for å hvile noen timer hjemme. Men allerede dagen etter får de middagsbesøk, så følger et stevne, og derfra bærer det til Bergen.

– Det er godt vi bare er ungdommer ennå, sier Haltorp og ler.