Klimaspørsmålet – og teologi for en skitten perle

Korsets Seiers utgavesjef Karl Andreas Jahr og teolog og klimaaktivist Ellen Hageman er enige om at «klimakampen er et av de viktigste spørsmål i vår tid» (leder i Korsets Seier 17.02.23). Men her stopper enigheten.

Jahr «har aldri vært mer for å bygge ut oljefelter i både Lofoten/Vesterålen og i Barentshavet enn akkurat nå ». Og Hagemans engasjement for å kutte oljeleting og fase ut olja kaller han: «å kaste perler for svin».

Det er heller «ikke vesentlig hva FN eller vitenskapsfolk måtte mene om klimaet – i akkurat dette tilfelle. De tenker isolert». Videre sammenligner han det fine med bistand og det flotte med pasifisme med å kutte ut oljeproduksjonen. Alle tre har det til felles at de «bare gir en kortvarig, god følelse som i beste fall er meningsløs». Her skal jeg la bistand og pasifisme ligge, men også disse er verdt en debatt!

Det er interessant at en leder i det kristne magasinet Korsets Seier (KS) bare baserer seg på politiske argumenter eller antakelser i klimasaken. Vår velstand bygger på olja, denne olja forurenser og «koker kloden», Guds skaperverk, og fører til en farligere og fattigere framtid – da handler det vel også om etikk og tro? Om moral og anstendighet?

Politiske analyser

I sin lederartikkel foretar Jahr noen analyser av verdenssituasjonen: Han mener at Norge bør ta opp mer olje, også i svært sårbare områder, fordi «oljekutt i Norge ikke endrer etterspørselen». Mer norsk olje gjør dessuten verden et tryggere og bedre sted å være. Dette er basert på antakelser.

Disse antakelsene kan det settes spørsmålstegn ved. Utviklingen kan like gjerne gå motsatt vei. Murer har falt, nye energiformer er utviklet, ny livsstil/kultur har oppstått – ganske plutselig.

Og når Russland struper gassleveringen til Europa, fører ikke dette bare til en midlertidig økning i bruk av kull, eller gass fra andre land, – men også til forsterket innsats for grønn teknologi og energismarte løsninger. I 2022 ble det investert like mye i grønn som i svart energi globalt sett. Slike ting skjer gjerne brått og på tross av antakelser om det motsatte. Det er som kjent ikke lett å spå, især ikke om framtiden.

Sluttdato for oljeleting

Jahr jubler for oljefest (en talende trykkfeil for oljefelt) utenfor Sør-Amerika. Men Hageman, med FN og 98 prosent av verdens naturvitere i ryggen, vil derimot det skal settes en snarlig sluttdato for all oljeleting.

Hvorfor?

Fordi kamp for natur og klima i dag ikke er et teoretisk spørsmål. Fordi klima- og naturkrisen rammer mange mennesker og dyr på kloden – nå. Varmen øker, isen smelter, havet stiger, ekstremvær herjer. Mennesker og dyr lider unødig. Og årsaken er bruk av fossil energi. Dette er informasjon vi mottar nesten daglig.

Fordi verden allerede har tatt opp mer olje enn vi kan brenne – hvis vi skal ha et håp om å hindre 1,5-2 graders oppheting av planeten.

Fordi det er utrolig hva mennesket klarer når det må! En sluttdato for oljeletingen vil presse fram en enorm satsing på grønn energileting og utbygging. Den vil inspirere små og store nysgjerrigperer til å finne nye, kreative grønne løsninger. Den vil tvinge fram økt energisparing, oppgraderte vannkraftverk, isolerte bygninger, solceller og varmepumper, fornybar energi fra vann, luft, jord- og bergvarme …

Å ikke sette en dato for slutt på oljeletingen, forsinker den grønne utviklingen, og det kan vise seg å bli fatalt. En ikke-dato gjør veien bare bredere for klimafornektere, -skeptikere og -uthalere. Er det blant disse Jahr hører til?

Verden blir et bedre sted å være hvis vi (og andre dette måtte gjelde) 1: Setter en sluttdato for mer leting etter olje 2: Faser ut oljeproduksjonen mens vi skaper grønne arbeidsplasser og 3: Forbruker én jordklode i stedet for tre (et forbruk som henger sammen med oljerikdommen vår).

Jesus og klima

Jahr skriver at Hageman «skyver Jesus foran seg som et billig retorisk virkemiddel». Hennes engasjement for å slutte å lete etter mer olje, fase ut produksjonen og bygge et grønnere samfunn er, som Jesus sa: «å kaste perler for svin».

Ikke all bruk av Jesu navn er særlig «kristelig». Men det som i dag skjer med Guds egen blågrønne perle (!) er sentralt for vår etikk og tro. Vi skitner og griser til denne perlen. Til dels gjør vi uopprettelig skade på den, vår jord, Guds eiendom (Salme 24,9).

Derfor, og fordi Gud en gang kom til jorden og slik «helliget» den, er det umulig for Den treenige Gud å ignorere det som skjer: Mennesker som drukner i flom, dør under solens hete, i brann eller krig. Fugler som kjemper i oljesøl, fisker fulle av plast, økosystemer som tørker bort, brennes opp, slukes av havet. En jord som sørger.

Gud vet sammenhengen mellom vårt overforbruk, våre klimagasser og menneskers og dyrs lidelser. Og, slik jeg kjenner Gud, gråter han (Joh 11,35).

Teologi for en truet jord

Vi trenger en skikkelig og dyptpløyende teologisk debatt om sammenhenger mellom vår tro på den Treenige Gud og vårt engasjement for livsbetingelsene på kloden. Og, om en sammenheng mellom vårt håp for denne og den kommende verden. Tenk om nettopp KS kunne være stedet for samtaler om dette …

Det var oppmuntrende å lese KS 8/23 om 26 år gamle Vanessa Nakate fra Uganda, en av verdens mest markante unge klimaaktivister. Hun henter, i likhet med Hageman og meg selv, inspirasjon, kraft og korrigeringer fra nettopp – Jesus. Vanessa tror til og med at «Jesus kaller mennesker til engasjement for klimaet»!

Men vi trenger mer enn en reportasje, vi trenger en teologisk begrunnelse for hvorfor og hvordan vi best kan ta vare på Guds perle – og hvor vi finner livsmot, håp og kraft.

Forførende budskap

Gro Harlem Brundtland har sammenlignet oljebransjens ledere med tobakksindustriens ledere. Begge bransjene forførte og forfører oss mot bedre vitende (Penelope Lea, I hverandres verden 2021).

Dessverre er konsekvensene av CO₂-utslippene så mye, mye verre enn konsekvensene av røyking. Og enda verre, oljelobbyen driver fortsatt med sine forførerkunster. Både på klimakonferanser, i Stortingskorridorer, aviser og magasiner.

Jeg tror ikke at Jahr forfører sine lesere bevisst, men hans budskap oppleves forførende deilig, omtrent slik:

Slapp av, glem FNs bønner, ignorer naturvitenskapens rapporter, lev som før, spis og reis som før – ja, øk klimagassutslippene – og verden blir et bedre sted å være.Og ikke minst: Hold troen din i en godt isolert åndelig boks, så den ikke berøres av klimaendringer og naturødeleggelser.

Som min gode venninne fra Trosbevegelsen pleier å si det: – Slapp'a, Elisabet, det går til helvete uansett! Men vi skal jo til himmelen?!

En utfordring til Gjerme og Ulfsten

Jeg utfordrer herved Pinsebevegelsens ledere til å ta Jahrs «Å kutte oljeproduksjonen minner meg om noe Jesus sa: Det er å kaste perler for svin» – på det dypeste alvor. Denne skarpe lederen i KS kan ikke bli stående uten å bli skikkelig behandlet.

Som medlem i Norges Kristne Råd er Pinsebevegelsen med i en bred økumenisk sammenheng, der det også foregår teologiske brytninger. Sammen med andre kristne kirkesamfunn kan Pinsebevegelsen ta initiativ til en dyptpløyende teologisk debatt om sammenhenger mellom vår tro på den Treenige Gud og vårt engasjement for livsbetingelsene på kloden. Og om sammenhengen mellom vårt håp for denne og den kommende verden.

For det handler om Guds egen perle, den vi har skitnet til, og om hva vi nå må gjøre.

(For mer bakgrunnsstoff: opprop.net/teologenesklimaaksjon, GrønnØkuBlogg på norgeskristnerad.no og Peter Halldorfs bok «Derfor sørger jorden».)