«Kollektivet» fortsetter veksten – flytter ut av Oslo sentrum

– Lars Christian, er denne esken vår?

Spørsmålet kommer fra en av de rundt 20 frivillige kirkegjengerne som har møtt opp på en gate i Oslo sentrum denne formiddagen.

Det er regn og varmt i luften.

Pastor Lars Christian Gjerlaug står på fortauet og gnir hånden over pannen.

– Ja, den skal med, svarer pastoren.

Mer plass utenfor sentrum

Iført joggesko og behagelig tøy er gjengen i full gang med å bære ut musikkutstyr, kasser og bøker ut av Frelsesarmeens menighetsbygg «Templet».

Flyttelasten lempes inn store, hvite varebiler som straks setter turen nordover i Oslo, til Sinsen kirke.

Siden januar 2021 har «Templet» i Oslo sentrum vært samlingspunktet for det som trolig er Norges raskest voksende menighet for øyeblikket: IMI-kirken Kollektivet.

Men nå er Kollektivets tid i sentrum forbi.

Derfor flytter de

Siden 70-tallet har bygningen vært Frelsesarmeens hovedstue i Oslo. Men nå selges den til eiendomsutviklere.

Det passer egentlig Kollektivet bra, for forsamlingen har klart å vokse seg ut av sitt tredje lokale i Oslo på seks år.

– Vi har sprengt dette stedet med opp mot 600 mennesker i en sal som vanligvis tar 400, sier Gjerlaug mens han tar en siste runde rundt i den tomme salen.

Hver søndag har menigheten måttet åpne dørene bakerst i storstuen for å skaffe mer plass til sultne kirkegjengere.

Ukentlig har det endt med at folk må stå langs veggene i salen for å delta i gudstjenesten.

Ekstra sitteplasser på scenen

Også selve scenen har blitt tatt i bruk for å romme flere mennesker.

– Vi har hatt stoler opp langs her på siden av scenen, forklarer Gjerlaug mens han peker på det venstre området av scenen.

Hvis noen har hatt sitteplasser på scenen i Pinsebevegelsen, så har disse historisk sett vært forbeholdt eldsterådet i menigheten.

Men ikke i Kollektivet.

– Der har ungdommene våre sittet, sier 43-åringen med et smil.

– Vekst har en pris, sier pastor i den raskest voksende menigheten i Oslo

Fra 200 til 600 hver søndag

En av de som er med på flyttingen er Thea Solheim (27). Hun har vært en del av Kollektivet siden 2021, og er i dag ansatt i menigheten.

– Jeg elsker folka, forkynnelsen og lovsangen her på Kollektivet. Det er en forventning om at Gud er her med oss når vi samles, sier Solheim begeistret.

Da 27-åringen begynte i Kollektivet for tre år siden, var det om lag 200 på møtene.

– Jeg er egentlig veldig glad i små menigheter, så jeg husker jeg tenkte at «ah, det er litt mange, men jeg trives så godt her». Og så pang, nå er vi 600, sier hun og ler.

Var på besøk – ble værende

Også Anders Imenes (28) har satt av tid til å hjelpe menigheten på flyttedagen. Han tok seg fri en halv dag fra jobb for å delta i dugnaden.

Imenes hørte om Kollektivet gjennom felles venner da han kom flyttende til hovedstaden, etter studietiden i Bergen for litt under ett år siden.

– Her ble jeg møtt med åpne armer, og det var veldig enkelt å føle seg velkommen. Jeg ble raskt komfortabel, og jeg har ikke egentlig sjekket ut noen andre menigheter her i byen, sier 28-åringen.

Hemmeligheten bak veksten til Kollektivet

«Norges mest sentrale kirkebygg»

Regnet pøser ned i det de fulle flyttebilene ruller ut av bykjernen.

Gjerlaug har blitt fortalt at deres nye kirkehjem er den kirken i landet som flest mennesker har gåavstand til.

– 120.000 mennesker kan gå til Sinsen kirke på 15 minutter, sier han idet han svinger bilen inn foran Sinsen kirke.

Har plass til 1.000 mennesker

Det nye lokalet ligger i Grünerløkka bydel som er om lag 10 minutters kjøring ut av Oslo sentrum.

– Dere kan jo risikere å miste folk når dere ligger mindre sentralt?

– Det kan kanskje påvirke oss noe, men jeg tror det også vil kunne være positivt at vi får et samlingssted som ligger i et boligstrøk. Og de som vil på gudstjeneste hos oss vil lett finne vei med enten buss, trikk, bane eller bil, svarer Gjerlaug.

Kirkebygget har lov til å huse 1.000 mennesker.

– Jeg tipper at 700–800 mennesker kan sitte godt hvis vi setter ut stoler, sier pastoren.

Eksplosiv vekst

På seks år har menigheten vokst fra å samle 30 til 600, noe Dagen har skrevet om tidligere.

IMI-kirken Kollektivet øker mest i Norge: – En forvokst vennegjeng

Men målet var aldri å bli en slags norsk versjon av en megakirke.

– Hvordan står det til med veksten i disse dager?

– Det er helt fantastisk. Vi hadde ikke forventet dette. Og vi opplever at det er mye vekst fra folk som ikke kommer fra andre kirker. Det er mange som kommer til tro. Ryktet som går er et mennesker blir forandret.

– Tall teller

Pastoren understreker at de ikke har søkt å skape vekst, men liv.

– Og med liv så har det også kommet stor vekst, sier Gjerlaug.

Pastoren sier at selv om tall ikke er et mål i seg selv, så er tall fortsatt viktig.

– Tallene teller, for å si det sånn. Når folk sier «det er ikke så viktig at vi er mange», så lurer jeg alltid på hvem det ikke er så viktig at vi når. Vi fryder oss over hvert menneske som kommer inn dørene hos oss og hører evangeliet, sier pastoren idet han går inn i Sinsen kirke.

Pastoren og rabbineren møtes ukentlig: – Fint å snakke teologi med noen som tar Gud på alvor

Vurderte å ikke svare Gjerlaug

Lars Martin Hol har vært sogneprest i Sinsen kirke siden 2022.

I januar i år sendte Gjerlaug en e-post til kirken med forespørsel om å opprette et leieforhold. Den e-posten havnet i innboksen til Hol.

– Hva tenkte du umiddelbart?

– Min første tanke var å bare la være på svare, sier Hol til Dagen.

– Hvorfor?

– Det er jo ekstraarbeid. Men det var interessant nok til å i hvert fall ta en telefon, sier presten.

Det første møtet var godt, og da begynte ballen å rulle.

Håper på synergier mellom menighetene

Kontrakten mellom Sinsen kirke og Kollektivet begrenser seg til et rent leieforhold.

Men både pinsepastoren og sognepresten kan se for seg at det kan komme områder med gode synergier.

– Om evangeliet skal nå ut til alle nordmenn, så må vi frikirkelige ta innover oss hvilket enormt nedslagsfelt Den norske kirke har. Det finnes en kirke i hver by og hver bygd, og veldig mange som ikke går aktivt til gudstjenester har et forhold til kirken sin, sier pinsepastoren.

– Samtidig er ikke Den norske kirke like massiv som den var for 30 eller 40 år siden. Tallene har pekt nedover lenge og den er fri fra staten, sier Gjerlaug, og sikter til statistikk for dåp, konfirmasjon og medlemstall.

Tror kirkene kan utfylle hverandre

Pastoren påpeker at når Sinsen kirke ringer i klokkene hver søndag, så holder den ryktet om Jesus varmt i hele nabolaget.

– Kirken har en lokal tilstedeværelse som gjør at tusenvis av mennesker har et forhold til kirken gjennom dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser for å nevne noe.

– Vi i Kollektivet, som veldig mange andre frikirker, har vår styrke i undervisning, disippelgjøring og frivillighet, men når i mindre grad ut til den brede befolkningen. Sånn sett har Kollektivet og Sinsen kirke komplementære styrker, sier Gjerlaug.

Ingen samarbeid om teologi

– Men hva med de teologiske forskjellene mellom dere. Vil ikke de komme i veien?

– Alt samarbeid krever gjensidig respekt som utgangspunkt. Mye godt kan skje om man kan være ryddige og ydmyke i at man er forskjellige menigheter, med forskjellig form og egenart, og at det er dogmer og spørsmål man ser forskjellig på, sier pastoren.

Men Gjerlaug er opptatt av at det kristne oppdraget er stort og at man må tørre å tenke utenfor boksen.

– Om teologi, sakramenter eller gudstjenester er fokus, så kan vi ikke samarbeide, understreker Gjerlaug.

– Men teologiske forskjeller behøver ikke hindre alt samarbeid. Kanskje kan vi en dag gjøre diakonalt arbeid sammen, eller finne andre veier til å spre Guds godhet til nabolaget her.

Gjerlaug nevner felles innkjøp av kjøkken- og musikkutstyr, eller diakonale initiativ i nabolaget som eksempler på mulige fellessatsinger for de to menighetene.

Uenighet om likekjønnede ekteskap

Den norske kirke åpnet i 2016 for at likekjønnede par kunne gifte seg. I 2023 ble det inngått 424 ekteskap mellom to av samme kjønn i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det strider med Kollektivets teologi på området.

– Vil ikke forståelsen av homofilt samliv stå i veien for samarbeid, selv om dere ikke skal samarbeide om noe teologisk?

– Den saken er et åpent sår i Guds rike verden over. Vi ser kirker som rives i stykker, og godt arbeid som lammes av uenighet rundt dette. Vi skal ikke være naive, for denne tematikken bryter på dypt vann, men på et tidspunkt vil vi måtte ta et valg på i hvor stor grad uenighet om dette temaet skal stå i veien for absolutt alle potensielle fellessatsinger, sier Gjerlaug.

Selv understreker han at han ikke har noen fasit.

– Men kirken er innforstått med at Kollektivet har et konservativt syn på homofili?

– Ja, det er de. Og de godtar at vi ser ulikt på det, sier Gjerlaug, og legger til:

– Og det at vi er mer karismatiske enn dem er heller ikke noe «dealbreaker» for dem.

Bekymret for rot

– Hadde noen i lederskapet i Sinsen kirke betenkeligheter ettersom Kollektivet er en pinsemenighet?

– Ja, det har blitt diskutert, svarer sogneprest Hol.

– Men vi landet på at vi prøver. For 20–30 år siden så hadde det kanskje vært utenkelig, for da var det tydelige skott mellom de ulike konfesjonene. Men tiden har endret seg, sier han.

– Hva var menighetens reaksjon på at dere får pinsevenner inn i lokalet?

– Det man er mest redd for av den negative arten, er rot. At ting blir ødelagt og slitasje. Hvor blir det av tingene våre? Det har vært et problem når vi har leid ut tidligere, sier Hol.

– Har noen løftet noen teologiske spørsmål?

– Ja. Dåpssyn, svarer presten.

Han understreker i likhet med Gjerlaug at de to menighetene på ingen måte skal samarbeide om lære, gudstjenester eller sakramenter.

Mindre forsamling enn Kollektivet

Både Sinsen kirke og Kollektivet avholder gudstjeneste hver søndag.

Rent praktisk løses dette ved at Sinsen kirke møtes klokken elleve hver søndag, mens Kollektivet holder ettermiddagsgudstjeneste klokken 17.

På en vanlig søndag i 2023 samlet Sinsen kirke i snitt 60 mennesker til gudstjeneste, ifølge Hol.

– Vi tror at Sinsen kirke kan dra nytte av å ha Kollektivet her. Og så er det jo spennende å se, for vi må jo klare det i praksis, sier sogneprest Lars Martin Hol.