Meninger
Kraft + kommunikasjon = kjærlighet
La oss ikke velge side, men velge Jesus.
Året var 2008, jeg gikk i 10. klasse på den kristne ungdomsskolen, Danielsen i Bergen. Byen vår hadde et yrende menighetsliv med mange flotte ungdomsarbeid.
Innenfor den frikirkelige delen var det to strømminger som virkelig begynte å gjøre seg gjeldende: Hillsong og Bethel. Jeg tilhørte ungdomsarbeidet i Kristkirken og impulsene fra California slo inn som sjokkbølger, mens ungdommen i Tabernaklet så til Sydney.
Annonse
Vi snakket om tungetale, mens de snakket om trange bukser, og når vi øvde på helbredelse, hørte de på Hillsong-låter. De syntes vi var kleine, vi syntes de gikk på kompromiss.
Kraft vs kommunikasjon
Ikke bare var dette kontraster i våre ungdomsmiljøer i tenårene, men de samme ulike vektlegginger møtte jeg gjennom medstudenter under teologistudiene. Min tilbøyelighet var å tenke: «Mennesker trenger først og fremst et møte med Guds kraft!» Mens den andre siden tenkte: «Vi må være forståelig for dem som enda ikke tror, slik at de kan få øye på Jesus.»
Denne spenningen kan forenklet summeres opp i de to ordene kraft versus kommunikasjon.
Dette er selvsagt ikke en spenning som oppsto med Hillsong og Bethel, men representerer ulike menighetsfilosofier. Skal våre kirker være seekersensitive eller spiritsensitiv? Er gudstjenestene rettet primært mot kirkefremmede eller de helliges samfunn? Skal vi vektlegge forklaring eller erfaring? Og listen fortsetter …
Ubalansert og umoden
Med årene ser jeg tilbake på denne problemstillingen med et smil, men også en sorg. For jeg tror begge parter mistet noe helt sentralt.
Vi trenger kirker som først og fremst søker en kultur av kjærlighet.
Som John Stott sier presist, nemlig at vi trenger BBC – ikke da forstått som British Broadcasting Corporation, men heller Balanced Biblical Christianity. Det kristne livet er dermed sannhet i spenning. Men vi har tilbøyelighet til å vektlegge én sannhet, på bekostning av de andre. Det gjør oss ubalanserte, umodne og unødvendig ineffektive!
Annonse
Partidannelse
I møte med konflikten mellom kraft og kommunikasjon, ble det som en moderne reprise av Paulus’ konflikt i Korint. Noen holdt seg til Peter, andre til Paulus, enda noen til Apollos – ja, noen til Hillsong, andre til Bethel og så videre.
I møte med denne partidannelsen, utbryter Paulus formanende: «Er Kristus delt? … For alt er deres.» Nettopp dette var tanken som begynte å bli min huskeregel: «Ikke velg side – velg Jesus!»
Kapittelet imellom
Enda en nøkkel for meg – og for mange flere tror jeg – er å finne senere i 1 Kor 12. Der skriver Paulus om nådegavene, overskriften er kraft. I det 14. kapittelet snakker han om orden i gudstjenestene og at de skal være forståelig for fremmende – overskriften er kommunikasjon. Men hva er kapittelet imellom? Jo, overskriften er kjærlighet!
Jeg tror vi trenger kirker som først og fremst søker en kultur av kjærlighet. Ingen kroppsliggjør dette bedre enn Jesus Kristus selv. Gjennom inkarnasjonen kunne vi forstå Gud, og slik bli forvandlet. La oss ikke velge side, men velge Jesus. For kjærligheten vil alltid inkarnere for å transformere!
