Krigsherrer kontra fredsfyrsten

Vi lever i et av verdens fredeligste land og har tatt det som en selvfølge. Vi vet at det til alle tider har vært krig og konflikter, men vi har i stor grad tenkt at dette ikke ville ramme oss. Med nye alvorlige krigshandlinger i Europa og Midtøsten blir det enda klarere for oss at vi ikke kan ta fred og frihet for gitt.

Hvor kommer krigene fra?

Når vi nå er vitne til alvorlige krigshandlinger i flere land, reiser spørsmålet seg om hvorfor dette skjer. Er det maktsyke ledere sine ambisjoner? Er det gamle konflikter som blusser opp? Er det kulturelle forskjellene som er triggeren?

Handler det om religiøse motsetninger som igjen kommer opp i dagen? Er det dyptliggende fordommer som gjør at vi tar til våpen? Eller dreier det seg rett og slett om frigjøringskamper der undertrykte folkegrupper søker rettmessige søker frihet, fred og demokrati?

Har krigsherrene skylden?

Den enkleste forklaringsmodellen er å skylde på krigsherrene. Vi ser for oss lederne som lar seg beruse av makten de tilrøver seg. Eller statsledere med et stort ego, som er så selvopptatt at de ikke bryr seg om lidelsene de påfører sine allierte eller de som blir gjenstand for krigens overgrep og ondskap.

Det er lett å tenke at krigsherrer ser på soldater som brikker i et spill, der den eneste verdi de har er hvor mange motstandere de kan eliminere eller hvor store territorier de kan bidra til å erobre.

De som overlever krigens ondskap, blir dekorert med medaljer for sin heltedåd, mens de døde knapt nok blir hedret for sin innsats. Da er det lett å betrakte herskere og krigsherrer som de onde menneskene som ødelegger livene til de fredselskende og gode menneskene.

Med et slikt tankemønster sitter vi lett igjen med to kategorier, de onde og de gode. Men kan virkelighetsbildet være så enkelt?

Mennesker på godt og ondt

Det hevdes av flere at mennesket i bunn og grunn er godt. Men det er et utsagn som er vanskelig å forholde seg til. Helt fra småbarnsstadiet ser vi tendensene til både det gode og det onde. Ikke minst viser det seg hos oss som kaller oss voksne og siviliserte. Ja, gjennom livsløpet ser de fleste av oss at vi har en dragning mot både det gode og det onde.

Dessverre, det står det ikke til troende at vi bare gjør det som er rett og godt. Ingen av oss er helgener, ikke en eneste av oss! Vi kjenner alle sammen den onde lyst i vårt indre.

Nettopp derfor ber vi som kristne: «Frels oss fra det onde.» Ja, det handler det ikke bare om ondskapen rundt oss, men like mye om vår egne onde tanker og handlinger. Og vi innser etter hvert at vi ikke greier å frigjøre oss fra ondskapen i vårt indre. Nettopp derfor trenger vi hjelp. Vi trenger en frelser!

Fredsfyrsten

I Bibelen kalles Jesus både frelser og fredsfyrste. Det er bare han som kan skape noe helt nytt i oss som mennesker. Det er bare Jesus som tilbyr oss en helt ny start og en ny fødsel. Han vil ta over kampen i vårt indre. Der vi lider nederlag gang på gang, kommer han med sin fullkomne seier.

Det er dette som er nådens triumf. For det er bare gjennom Guds evige nåde vi blir en ny skapning og nye mennesker.

Når fredsfyrsten får ta plass i vårt hjerte, setter han i gang forvandlingen i våre liv. Ikke til fullkommenhet her og nå, men med et løfte om at alt skal bli nytt i den kommende verden.

Fred på jorden

De aller fleste av oss drømmer om fred og frihet. Til og med de som vi oppfatter som destruktive personer har oftest et håp om fred i sinn og hjerte. For i hvert menneske Gud har skapt er det lagt ned en kime av det gode og guddommelige.

Derfor fortsetter vi å synge om fred på jorden. Nettopp derfor lengter vi etter at Guds fullkomne verden skal komme. Nettopp derfor roper vi om at fredsfyrsten skal etablere sitt fullkomne rike.

Bergen vil ha palestinsk vennskapsby: – Dette er å helle bensin på bålet