TROR IKKE PÅ FORBUD: Lovverk er ikke veien å gå for dem som ønsker å minimere de negative konskvensene av rusbruk, tror den kristne redaktøren i bladet Mentch og journalist i Minerva, Andreas Masvie. i stedet mener han ar kristne i menigheter og forsamlinger må mennesker slik Jesus møtte dem. – Det vil utvilsomt kunne ha en positiv påvirkning, også på rusmisbruken, sier Masvie, som også har bakgrunn i den kristne tankesmien Skaperkraft.

Kristen og konservativ redaktør vil avkriminalisere narkotika

Rusreformen er død. Det skuffer Andreas Masvie (29).

Publisert Sist oppdatert

– Først av alt; Hvor vil du plassere deg i det politiske og kirkelige landskapet?

– Jeg går i menigheten United, men jeg føler og tilhørighet til alt fra det pinsekarismatiske og lutherske, til det katolske og ortodokse. Når det gjelder politisk ståsted har jeg brukt en del tid de siste par årene på å ta avstand fra – og kritisere – en politisk ideologi jeg tilhørte før, nemlig liberalismen. Nå er jeg politisk konservativ.

– Hvordan kan du, som konservativ, støtte en reform som liberaliserer ruspolitikken?

– Jeg har sympati for skepsisen til å gjøre inngripende endringer i en etablert politikk, men i rusreformen er det ikke sånn at vi går fra en politikk som fungerer til å teste ut noe helt nytt og risikabelt. Mitt utgangspunkt det samme som for mange som stemmer Kristelig folkeparti (KrF); ruspolitikken skal minimere negative effekter av rus. I den sammenheng har jeg sett på hvilken politikk som gjør dette. Her finnes det såpass mange studier at det ble umulig for meg å støtte ruspolitikken vi har i Norge i dag, altså en ren forbudslinje.

– Hvilke slags tallmateriale sikter du til da?

– Det beste eksempelet er Portugal som åpnet for avkriminalisering og fikk en rekke gode effekter umiddelbart. Overdosedødsfallene gikk betydelig ned og ble betydelig lavere enn det Europeiske gjennomsnittet. Antall hivsmittede falt fra over tusen tilfeller i året til litt over 50 – og antall heroinmisbrukere sank dramatisk. Forklaringen på de gode tallene har tre grunner, tror jeg. Det første er at ved å avkriminalisere skifter vi perspektivet på rusmisbrukeren fra kriminell til syk. Vi vet fra tidligere studier at en stor majoritet av de som er rusavhengige har en oppvekst med vold og misbruk. For dem er rus selvmedisinering. Så blir de pågrepet, får bot, havner i fengsel og utenfor samfunnet. I praksis fører dagens forbud til at vi dytter svært svake utenfor samfunnet. Den andre grunnen er at det er veldig mye lettere for rusmisbrukere å søke hjelp når det ikke er straffbart å ruse seg. .For det tredje kan avkriminalisering ta bort noe av appellen lovbrudd har til opprørsk ungdom. Så har jeg noen argumentere for å legalisere også, men de vil du kanskje ikke ha i denne omgang?

– Nei, la oss holde oss til avkriminalisering, som vi forøvrig vet medførte økt rusbruk i Portugal?

– Forbruket har økt litt, ja, men studier peker mot at vi ikke kan forvente noen stor økning. Hvis prinsippet er å minimere de negative effektene, så vil jeg si at fordelene med at langt færre dør, blir heroinavhengige eller dyttes ut av samfunnet veier opp for den relativt lille gruppen som har begynt å rulle seg en ny joint i ny og ne, om jeg kan si det litt flåsete.

– Vil du avkriminalisere tyngre narkotiske stoffer også, eller bare hasj og marihuana?

– Jeg synes rusreformen er et riktig steg. Og den vil også avkriminalisere andre, og tyngre, stoffer også. Det er jo da også ofte de som bruker disse tyngre stoffene som strever aller mest.

– Er det da ingen skille lenger mellom alkohol og tunge narkotiske stoffer?

– Det er et skille, men ikke det som mange tror det er. Alkohol er et rusmiddel som typisk har langt mer alvorlige negative effekter enn det for eksempel hasj har. Så det blir rart og feil å behandle hasj som noe mye verre og farligere enn alkohol. For det stemmer rett og slett ikke. Samtidig mener jeg at alkoholen bør ha en særstilling av sivilisatoriske årsaker: Alkohol er en del av vår kultur på en måte som, for eksempel, hasjen aldri kan bli. Når det gjelder alkohol vil jeg dessuten legge til et poeng: De aller færreste mener i dag at vi skal forby alkohol – selv de som aller helst skulle sett at ingen drakk det ikke snakker om et forbud. . Det er fordi vi har forsøkt alkoholforbud på begynnelsen av 1900-tallet, og det var en katastrofe! Skulle rusreformen tre i kraft kan vi komme til å se en lignende endring i folks oppfatning om avkriminaliseringen vi nå diskuterer.

– Du snakker om å minimere de negative effektene av rus. Finnes det noen rusbruk som ikke er negativ?

– Det er ikke så lett å si noe om, jeg er helt enig i det. Derfor forsøker jeg å være tydelig på at vi har noen parametre som vi kan bruke for å måle negative effekter. Dette er for eksempel hivsmitte, overdose og heroinmisbruk, og det er disse vi har god grunn til å tro går ned med avkriminalisering.

– Er andre negative effekter av rus, som avhengighet og ødelagte familier, uvesentlig?

KAN AVKRIMINALISERES: Dette blir du ikke straffet for, hvis den kristenkonservative redaktøren Andreas Masvie får viljen sin i debatten om ny ruspolitikk.

– Overhodet ikke. Igjen, la meg understreke: Jeg er for en rusreform fordi jeg er konservativ, fordi jeg vil verne om enkeltmennesket, familier og sivilsamfunn. Og avhengighet og ødelagte familier finnes også i dag, selv om rus er ulovlig. Ja, selv noen av disse negative effektene kan tilskrives forbudslinjen – for eksempel ved at svake og sårbare mennesker, når de prøve rus i et mørkt øyeblikk og deretter straffes, dyttes ut av samfunnet og inn i en spiral som leder til, bokstavelig talt, død og elendighet. Vi leger avhengighet og ødelagte relasjoner ved behandling, ikke ved straff. Ville noen funnet på å straffe for eksempel en anorektiker til friskhet? Eller straffe et offer for menneskehandel til frihet? Det gir simpelthen ikke mening.

– Mener du dette i lys av kristne verdier eller bør man skille tro og politikk i dette spørsmålet?

– Man bør aldri skille tro og politikk. Troen skal lede oss til prinsippene våre. Disse prinsippene sier hva vi ønsker å oppnå, så er det politikken sin oppgave å finne ut hvordan en skal oppnå det. Det er for eksempel ingen steder i skriften hvor det står at for å føre god ruspolitikk må du ha forbudslinje. I stedet gir troen oss noen retningslinjer for å forstå hva som er godt, og så må vi finne ut hvordan vi best kan realisere dette.

– Hvilke kristne verdier legger du til grunn for synspunktet ditt ?

– Kristne verdier har ikke bestemt synspunktet mitt om avkriminalisering som virkemiddel, dét er det empiriske studier og undersøkelser, som har gjort. Men det er de kristne verdiene som har bestemt for meg hva som er ruspolitikkens grunnleggende prinsipp: å ivareta de svakeste. Derfor vil også jeg endre mitt standpunkt i rusdebatten, dersom det mot formodning skulle vise seg at avkriminalisering ikke skulle minimere skadene av rus likevel.

– Mange lovlydige kristne drikker jo alkohol, vil ikke avkriminalisering bryte barrieren for å prøve rusmidler også?

– Jeg har lett og ikke funnet noen tall som indikerer at forbruket kommer til å skyte i været. Det skyldes nok at de som vil ha tak i slike rusmidler får tak i dem uansett. Når det er sagt er alkohol beviselig mye skadeligere enn for eksempel hasj og marihuana. Derfor ville jeg syntes det var mye bedre, dersom jeg kunne velge mellom to onder, at barnet mitt røykte hasj av og til enn at hun hadde gått på fylla, som jeg vet forekommer blant kristne også. Det betyr ikke at jeg er positiv til å røyke hasj, like lite som jeg er positiv til å drikke seg full. Mitt perspektiv på avkriminalisering går utelukkende på hva slags politikk vi skal føre for å ivareta de svakeste blant oss.

– Du har hevdet at KrF risikerer å miste velgere med sin ensidige motstand mot rusreformen. Hvilke velgere er det partiet mister?

– Det er kanskje bare meg, hehe. Det var hovedsakelig ment som et lite spark til partiet jeg selv har vurdert å stemme på, for første gang ved et stortingsvalg, nå i høst. Derfor syntes jeg det var svært synd da KrFs statsråder rykket ut og tok bastant avstand fra reformen. Spørsmålet er om partiet tar seg bryet å vurdere om politikken de står for virkelig fungerer. Min frykt er at virkemidlene er blitt viktigere enn prinsippene for et parti jeg gjerne ellers skulle stemt på. Nå må jeg vurdere på nytt hvem som får min stemme.

– Hvorfor er rusreformen så viktig at du er villig til å ofre stemmen til et parti du ellers sympatiserer med?

– Det er ikke så enkelt: Jeg må nå vurdere min stemme på ny. Det skyldes to ting. For det første er rusreform, for alle av oss som anser menneskelivet som hellig, svært viktig. I Norge er overdosedødsraten mangegangeren gjennomsnittet i EU. Så når KrF ikke engang er åpen for reform, men avfeier den uten gode grunner, så svikter de sine egne grunnleggende prinsipper – og de av som står for disse prinsippene. For det andre viser KrFs håndtering av denne saken at partiet ikke greier å gå fra prinsipper til politikk; de gjentar politiske standpunkter uten å tenke kritisk over hvorvidt disse faktisk fremmer partiets prinsipper. Jeg synes det er dramatisk, særlig gitt den avgjørende perioden partiet nå er inne i.

– Opplever du at meningene dine representerer en gruppe konservative kristne eller er du en ensom ulv?

– Akkurat i ruspolitikken opplever jeg at jeg står relativt alene, noe jeg synes er litt synd. Det skyldes nok at påvirkningen fra en avholdsbevegelse har gitt kristne som gruppe et sett med intuisjoner som er kategorisk skeptisk til rus. Det er noe i skepsisen som er sunn. Samtidig tror jeg den nå gjøre at kristne hopper litt for lett til konklusjoner. Det er som at mange kristne bare har bestemt seg for at rus skal være forbudt uten å sette seg inn i hva et forbud faktisk fører til.

Powered by Labrador CMS