Kristen russ vegrer seg for å bli kristenruss

FOKUS: Denne uken setter vi fokus på kristenrussen (krussen). Ett år før 90-årsjubileet har kristenrussen rekordlav oppslutning. Har krussen utspilt sin rolle blant dagens unge kristne? Og hva skal til for å snu utviklingen frem mot jubileet?

– Vi får noen blikk – for å si det sånn.

Karoline Løyning, Sarah Norton, Tobias Mehlen og Marie Orset har tyvstartet den offisielle russefeiringen, som i år er utsatt til 17. mai i Oslo. Korsets Seier møter dem første dag de tar på russedressen. Som de eneste rødkledde på knutejakt skiller de seg ut i hovedstaden, men dét har de lært seg å leve med.

Rekordlav oppslutning

Å være kruss, som kristenrussen ofte kalles, har nemlig ikke vært førstevalget til kristne russ rundt om i landet de siste par årene, og særlig ikke i de største byene. Siden toppåret i 1980 med rundt 1.500 medlemmer har medlemstallet siden 1997 sunket til om lag 700 medlemmer hvert år. I år er det imidlertid bare 490 kruss på landsbasis og kun 20 i lokallaget Oslo og Akershus.

– Medlemstallet for i fjor og i år har blitt betydelig rammet av koronapandemien, konstaterer krusseleder Torgeir Lillenes Reinlund.

– Er det så nøye om kristne kaller seg kruss eller russ så lenge de bevarer troen ?

– Vi heier på alle som tør å være kristne i russetiden, men mange forlater troen og det kristne fellesskapet i overgangen fra videregående til studietilværelsen. Da er krussen en trygg måte å bygge og ivareta tro og kristent fellesskap.

Motforestillinger blant kristne

På Spikersuppa i Oslo sitter president for krussen i Oslo og Akershus, Tobias Mehlen, på en benk og nyter vårsolen. Sammen med krussekolleger skal han snart gå i gang med årets første krusseknute: Å plukke søppel i 20 minutter. På Instagram har krussen sine egne emneknagger, men der er det lite aktivitet å spore. Mehlen forklarer hvorfor:

– Det har vært veldig lite interesse for krussen blant kristne her i Oslo. Det så vi da vi hadde Kick Off. Selv om vi representerer det mest befolkede området i Norge, var vi ett av de minste lokallagene, men jeg skjønner det jo.

Ifølge ham kan koronarestriksjoner, eksamenspress, manglende kjennskap til krussen og assosiasjoner til å skille seg ut på en uønsket måte være grunner til at hovedstadens kristne 19-åringer ikke vil være kruss.

Selv er krussegjengen på fire aktive frikirkelige menigheter. De har en tydelig kristen identitet og har som mål å være avholds i russetiden. Samtidig forstår de kristne russ som frykter at krussen bare blir enda en måte å få uønsket oppmerksomhet rundt troen sin på.

Vil ikke skille seg ut

– Noen har sett Brennpunkt-dokumentarer om “kristne” sekter, så når de hører jeg går i Misjonskirken blir de litt skeptiske. De fleste vet om Den norske kirke, men de har lite kunnskap om det utenfor, så andre kirker kan oppfattes litt ekstremt. På den måten kan det være litt vanskelig å være kristen her, sier Sarah Norton.

Hun får støtte fra krussepresidenten.

– Jeg vet det er noen som føler seg litt alene når de er de eneste på fest som ikke drikker. Det er ikke alle som er like støttende til det mangfoldet krussen representerer. Selv har jeg noen ganger syntes det har vært ukomfortabelt å si jeg er kristen, men jeg har fått hjelp til å stå i det av Den hellige ånd.

Sarah Norton er én av to kruss på en skole med 1.500 elever. Hun forteller at de fleste ikke har hørt om kristenrussen en gang. Skepsis er ofte førstereaksjonen deres.

– Når jeg forklarer at kristenruss er et tillegg til den tradisjonelle russefeiringen - med alkoholfrie arrangementer - og at vi er med på de vanlige russetreffene og serverer noe varmt å drikke eller er sjåfører, sier de fleste at de synes det er bra.

Marie Orset kjenner seg igjen. Hun tror frykten kristne har for å skille seg ut i russetiden ikke alltid er reell.

– Ved å være edru kruss på fest kan jeg være en trygghet for vennene mine som drikker. Jeg har ikke opplevd at jeg skiller meg ut på en negativ måte i alle fall.

Varsler bedring

Krussemangelen i Oslo-området har tre mulige forklaringer, tror krusseleder Torgeir Reinlund.

Med flere konkurrerende ungdomstilbud i byene er det vanskeligere å mobilisere kristen ungdom. Utenfor bibelbeltet er det færre skolelag og menigheter med aktivt ungdomsarbeid. Det er færre ungdommer som er aktive i de kristne miljøene Laget rekrutterer fra.

– Generelt sett tror jeg det er vanskeligere å være kristen i byen enn på bygda, sier han.

Krussen er et tverrkirkelig initiativ og rekrutterer ungdommer fra hele Kristen-Norge. Ungdomsorganisasjoner fra flere ulike kirkesamfunn har gått sammen og utviklet ressursen «Valg». Hensikten er å hjelpe unge å bevare troen i overgangsfasen fra elev til student. Dette er et undervisnings- og samtaleopplegg som brukes mye i krussesammenheng. Det er likevel ikke nok til å nå bredt nok ut, vedgår krusseleder Reinlund.

– Hva må dere gjøre annerledes for å snu utviklingen frem mot 90-årsjubileet?

– Vi må bli veldig mye bedre å samarbeide på tvers av organisasjoner og kirkesamfunn. Vi vet det er mer utfordrende å være å være kristen i dag, på grunn av at ungdom blir presset mye mer på troen. Derfor må vi stå sammen for ikke å miste ungdommene våre.

– Hvis det er vanskeligere å være kristen i byene, er det ikke her dere bør sette inn nådestøtet da?

– Jo. Derfor vi jobber vi med å nå enda bedre ut.

– Når håper dere å se resultater?

– Samarbeid er noe vi må jobbe for hele tiden. Tør vi strekke ut en hånd til hverandre, skal vi få til dette sammen.

Krussens rolle i 2021

Tilbake i Oslo sentrum har krussegjengen støvsuget Spikersuppa for søppel. Blikkene de har fått underveis har vært av den anerkjennende sorten. Noen har stoppet og takket dem for innsatsen. Sarah Norton trykker en velfylt avfallspose inn i søppeldunken og vrenger av seg plasthanskene. Hun smiler fra øre til øre.

– Dette gikk jo kjempebra. Gøy å samles sånn på denne måten og gjøre noe meningsfullt.

Marie Orset nikker.

– Før var det sånn at jeg kunne glede meg til en leir med flere hundre ungdommer. Nå gleder jeg meg like mye bare til å treffes oss fire sånn som i dag. Det er fordelen med korona, og det å være så få kruss. Jeg tror vi setter enda mer pris på hverandre.

De ser på hverandre og gliser. Fire gutter og jenter som ikke kjente hverandre før russetiden. I en tid hvor alle sosiale arrangementer avlyses og nye vennskap ikke akkurat vokser på trær, ble det krussen som førte dem sammen.

– Kanskje krussen har en spesiell oppgave nå, reflekterer Karoline Løyning.

– Nå som vi har litt mer tid kan det være fint å rette fokus mot dem som kanskje sliter og sende dem en melding. Vi er tross alt ikke alene om å føle oss alene.