Kristi kjærlighet er fortsatt verdens håp

Alt blir faktisk ikke bra til slutt, og tiden leger ikke alltid alle sår. Det er noe av det livet har lært meg. Men vi kan lære å leve med det som er vanskelig og forsone oss med hva livet ble, og gjenfinne glede, håp og livslyst mitt i motgang, det tror jeg på. For også det har livet lært meg.

Etter å ha beskrevet vår bedrøvelige svake natur som jo er kilden til de fleste av våre sorger, og beskrevet all død og motstand vi kan møte i livet (som er kilden til alle andre sorger), så sier Paulus dette i slutten av Romerbrevet 8:

«Men i alt dette skal vi mer enn seire ved Ham som elsket oss. For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå, eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,37–39)

Livets kjerne

Så er det denne ene kraften som triumferer over alt annet; å elske og å bli elsket. Det er derfor flyktninger tar med seg bilder av sine kjære, det er derfor en klem gjør så godt, det er derfor det faktisk gjør en forskjell at noen gråter med deg, vandrer med deg og ser deg. Det er nemlig det som er kjernen i livet; å elske.

Veien til å bli fri, hel og gjenopprettet går ikke gjennom å få rett i alle anklager, lykkes med selvrealisering, vinne alle debatter, få alle til å fylle dine behov eller å grave seg ned i skuffelser. Den går gjennom å velge livet, legge ting bak seg, forsone, tilgi og se det som er foran. Dette hjelper kjærligheten oss å gjøre.

For meg er vissheten om at Gud faktisk elsker meg, kjernen i mitt liv. Ja, selve meningen med livet. Jeg lever fordi Gud elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Jeg vet ikke hvor mange ganger det har båret meg. Det er det som gjør at gleden kommer, selv i de mørkeste stunder.

Sterkere enn mørket

Så, er det sånn: Det fins skuffelser, sårbarhet og skam som jevnlig vil trykke meg ned. Det er ting jeg gjerne skulle vært spart for. Jeg skulle ønsket meg en annen barndom, færre varige sår fra skolen. Mindre av det som de fleste av oss bærer gjennom livet. Tenk om det aldri mer dukket opp, at bare de gode minnene lå lagret i ens selvbilde? Men de er der likevel.

Men samtidig er og forblir lyset sterkere enn mørket. Det er det kjærligheten er. Det lyset som sprenger vei gjennom de mørkeste deler av våre sinn og gjør oss hele, selv om vi er sårbare, svake og faller.

Tenk på det min venn, som har orket å lese helt hit. Gud elsker deg, og det er faktisk kjernen i det å leve. Han elsker oss, nå er det vår tur til å elske hverandre.

Vi behøver mer av dette i våre hjerter om vi ønsker å forvandle denne verden.

Et rom med kjærlighet

En ung mann står med tårer i øynene etter en preken. «Jeg liker ikke musikken», sa han. «Lokalet er grusomt, du snakker forferdelig tysk og jeg tror ikke på Gud. Mine foreldre er ateister, og de liker ikke at jeg er her i dag. Men hva er dette for en plass? Det er som om hele rommet er fullt av kjærlighet». Den kvelden ga han sitt liv til Jesus.

Kristi kjærlighet var nøkkelen i den første kirken. Det sprengte vei i en verden der kristne ble drept som underholdning. Denne kjærlighetem er nøkkelen også i dag. La oss bli bedre på dette, da vil vi også vinne vår generasjon for Jesus.