Pinsekommentar
Kristne bør legge Bibelen til grunn i klimaspørsmål
Ordene «klima og miljø» blir av mange umiddelbart assosiert med venstresidens politikk, og et annet teologisk fokus enn det pinsekarismatikere er opptatt av.
Det kan være noe riktig i slike assosiasjoner, men det fritar oss ikke fra å forholde oss til det kristne forvalteransvaret i skaperverket.
Den som er kristen bør legge Bibelens budskap og teologi til grunn for sine meninger med tanke på spørsmålene omkring klima og miljø. Det er klokt å være årvåken for hvordan andre grunnlag, som politiske agendaer, økonomiske interesser og medias framstilling kan forsøke å flytte fokuset vekk fra dette.
Konservativ og klimaskeptisk
Karl Inge Tangen, som er forskningsleder ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), viser til dette i sin artikkel om Pentekostal Økoteologi og Miljøengasjement:
I siste tiårene har man imidlertid vært vitne til det historikere kaller «The Republican Reversal» i miljøspørsmål (Turner & Isenberg, 2018). Dette kan ha bidratt til at teologisk konservative kristne som har alliert seg med den politiske høyresiden, primært på grunn av familieverdier og abortsaken, også har blitt den mest «klimaskeptiske» religiøse gruppen i USA (Funk & Kennedy, 2020; Smith, 2018). Dette viser at faren for at pinsekarismatiske kristne kan bli et offer for en politisk agenda, også eksisterer på høyresiden.
Egen stemme
Det er i tråd med den pinsekarismatiske tradisjonen å finne sin egen stemme, og ikke være et ekko av stemmene som legges i munnen vår av andre. Derfor er det i tråd med vår tradisjon at vi forstår engasjementet for klima og miljø i tråd med «pinseevangeliet», slik det ble forstått i pionerårene.
Det femfoldige pinseevangeliet er: Jesus som frelser, helliggjører, helbreder, åndsdøper og kommende konge.
Pinsehistoriker Steven Land sier at den grunnleggende fortelling som rammer inn historien er: Jesus vil komme igjen og dømme og gjenopprette verden, men før han kommer, vil han frelse, helliggjøre og fylle sin kirke med Den Hellige Ånds kraft, slik at den kan fullføre misjonsbefalingen innen han kommer (Apg 1,8).
Nå, men ikke ennå
Det som skal prege en ny himmel og en ny jord, bryter inn i den tiden vi lever. Jesus viste at framtiden er her når han helbredet syke, vekket opp døde, kjempet for de marginaliserte, konfronterte grådighet og maktmisbruk. I Jesu tjeneste er Guds rike nær.
Læren om at Guds rike er allerede nå, men ikke ennå, former strukturen i den såkalte proleptiske eskatologien, som nå er dominerende i nyere pentekostal teologi. At Guds rike er nær, betyr at kirken har fått en helbredende tjeneste som skal berøre både enkeltmennesker og også skaperverket.
Med en slik forståelse kan vi ikke være likegyldige i vårt engasjement for klima og miljø. Det er på ingen måte den eneste saken, men det er en viktig og legitim sak å være engasjert for.