Kristne ledere vil sannsynligvis skuffe deg

Snaut hundre pinseledere var samlet under det årlige Samtaleforum og Årsmøtekonferansen på Hedmarktoppen 8. og 9. juni.

Under Samtaleforum stemmer Pinsebevegelsen over ulike forslag som har vært diskutert. Under Årsmøtekonferansen framlegger Pinsebevegelsens fellestiltak, som Evangeliesenteret, Pinse Misjon og Pinse Ung, sine regnskap.

Fikk ja til nasjonal godkjenning av ledere: – Vært mange misforståelser

Likevel opplevde jeg at pinseledernes forventninger lå på andre plan. Flere jeg snakket med nevnte det å treffe hverandre som kolleger igjen etter pandemien. Det ble satt av godt med tid til måltider og kaffepauser. Da summet det godt i det gjenreiste fellesskapet.

Forventningene var like store til seminaret «Makt og ledelse i norske pinsemenigheter», presentert av de to teologiske tungvekterne i Pinsebevegelsen, Karl Inge Tangen og Øyvind Gaarder Andersen.

Foranledningen er konfliktene som har rammet Pinsebevegelsen nasjonalt og globalt. Hillsong er et eksempel, hvor det endte med at den nasjonale lederen, Jostein Krogedal, måtte gå, etterfulgt av den globale lederen og grunnleggeren, Brian Houston, et drøyt år senere.

Overveldende flertall for å forlate Hillsong: – Ønsker mer åpenhet

Pinsemenigheten Filadelfia, Kristiansand, som bygde Q42 i tro til Gud, er et annet nylig eksempel.

Tangen nevner også Ulf Ekman, som gikk fra å være Europas fremste leder i Trosbevegelsen til katolikk.

Intern rapport i Filadelfia Kristiansand: – Baksnakking, brudd på taushetsplikt og kameraderi

– Problemet med et karismatisk lederskap, fra et sosiologisk ståsted, er at det er ganske sårbart, sier Karl Inge Tangen, som også er forskningsleder ved Høyskolen for ledelse og teologi.

– Vi gjør ofte det samme med lederen som da vi var unge og forelsket. Vi overfører våre drømmer mot den utvalgte personen, og vi tenker «hun har alt jeg drømmer om». Det må være den rette.

I tidlig fase tilskrives lederen flere gode egenskaper enn personen egentlig fortjener, ifølge Tangen. Dermed dyrkes vedkommende.

Rar kritikk av Espen Ottosen

To psykologiske mekanismer slår inn.

– Den ene er at «hvis jeg er svak, så føler jeg meg sterk når jeg er sammen med deg». Eller at «jeg har lyst til å bli like sterk som lederen, så jeg dras mot denne personen fordi jeg også vil samle tusenvis av mennesker».

For disse lederne er det vanskelig å lykkes på sikt. Forventningene er høye. Tangen understreker at mennesker vil feile. Problemet er ikke feilene, men mekanismene som da slår inn: Den enorme skuffelsen over at lederen ikke var den vi håpet. Kanskje han eller hun ikke var så salvet som vi trodde.

HLT-lederen spør hva vi gjør etter superlederne, som han kaller dem. Han nevner teologisk dybde i menighetene. Hos lederne ønsker han kraft, iblandet omsorg, kjærlighet, sindighet og klokskap. Han tilføyer at menigheten trenger formelle strukturer slik at ikke sterke personer kan ta makten som oppstår i maktvakuum.

Jeg vil imidlertid tilbake til forelskelsen, som Tangen nevner, og påfølgende skuffelse. Å ha forventninger til mennesker vi kjenner personlig, er et sjansespill. Å ha forventninger til mennesker vi ikke kjenner, er faktisk ganske hasardiøst.

Det betyr ikke at vi skal mistro våre ledere, men å bevare hjertet.

For vi må regne med å bli skuffet over mennesker, ledere eller ei.