Kristne står i gjeld og takk til jødene

Når bispemøtet i Den Norske Kirke maler et mildt sagt negativt bilde av kristensionisme blir jeg forvirret, og søker først og fremst å se på hva dette ordet faktisk betyr og representerer.

Forankret støtte

Kristensionisme betyr i praksis «kristen støtte til Israel». En støtte som ikke er basert på de profetiske delene av Guds Ord, men en støtte til Israel som er forankret i noe dypere, løftene i Guds Ord og en av frelseshistoriens viktigste pakter som Gud sluttet med Israelfolket i 1. Mosebok 12 og 15.

Jeg er pinsevenn og tidligere student ved Høyskolen for ledelse og teologi. Etter å ha lest uttalelsene til Kenneth Manuel Innvær Andersen i Vårt Land som snakker «på vegne av unge pinsevenner», rekker jeg hånden i været. Jeg etterspør mer kunnskap og åpenbaring om jødene og deres plass i teologien og i våre menigheter. Jeg søker å forstå, men trenger villige og gode læremestere.

Kostbar historie

Jødene er et annerledes folk. Ikke bedre enn andre, men de er faktisk utvalgt av Gud..! Det å være utvalgt høres gjevt ut, men ser vi på dette folkets historie er det ingen tvil om at det har kostet.

Vi kan i detaljer lese om deres lidelser i Det gamle testamente og i nyere historiebøker. I Esters bok leser vi om Haman som anklager jødene for å være annerledes. Han vedtok en lov med motiv om å drepe alle jøder.

I år 600 e.Kr. gikk den religiøse og politiske makteliten inn for å undertrykke jødene på alle måter. Det resulterte blant annet i tvangsdåp og at alle barn fra syv år ble tatt fra foreldrene og flyttet til kristne familier, så de kunne få kristen oppdragelse og etterhvert kristne ektefeller. (Sven Nilsson, Velsign Israel - for Guds skyld).

Spoler vi frem til i dag oppfordres vi til boikott av Israel.

Takket nei til fredsavtaler

Det males et bilde som får meg til å tro at Israel alene er ansvarlig for palestina-arabernes lidelser.

Noe jeg opplever sjeldent kommer frem er hvordan arabiske ledere har takket nei til flere fredsavtaler initiert av Israel, og hvor Israel har strukket seg langt for å oppnå en varig fredsløsning.

Kan standarden for hvordan forholde seg til Israel ha blitt satt allerede i 1967, da arabiske toppledere samlet seg i Khartoum, Sudan, etter seksdagerskrigen og erklærte «Nei til å forhandle med Israel! Nei til å anerkjenne Israel! Nei til fred med Israel!»? (miff.no: «seksdagerskrigen 1967».)

Heldigvis er det nå flere arabiske land som inngår fred med Israel.

Fordelingen av landet er et betent tema. Ja, Gud har gitt jødene løfte om land, men de er ikke fritatt ansvaret med å forvalte og beskytte sine landområder. Når man gjentatte ganger hører at Israel har okkupert land, må jeg spørre hva var deres landegrenser da landet ble opprettet og hvem gav dem landet? Ikke minst, når og fra hvem har Israel okkupert?

Glemt avtale

Nylig fikk jeg større kunnskap om en avtale inngått april 1920 i San Remo, bedre kjent som «San Remo-resolusjonen».

Her ble det bestemt av de fremste allierte stormaktene; Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, at det jødiske folket som befant seg overalt i verden, flyktninger uten land, skulle få eierrettighetene over det historiske Palestina, som omfattet Judea og Samaria (Vestbredden), Jerusalem og Golan, Gaza og Jordan.

Jødene alene ble gitt muligheten til å etablere en selvstendig og uavhengig stat. I samme møte, på samme rettslige grunnlag, ble det vedtatt at det meste av landområdene til dagens Irak, Syria og Libanon ble overført til araberne.

Er denne avtalen glemt av verdens ledere? Gjelder den for araberne må den vel gjelde også for jødene?

Vågal luksus

Gud kan være vanskelig å forstå. Det var Guds valg å utvelge Israel og gjennom dem velsigne hele menneskeheten.

Jesus sier at frelsen kommer fra jødene (Johannes 4;22), altså jødene i flertall. Det vil si et folk og ikke en mann alene. Paulus sier i Romerbrevet 11 og 15 at vi står i gjeld og takk til jødene, fordi vi har fått del i den åndelige arven som har kostet dem dyrt. Han understreker også at jødene ikke er forkastet av Gud, noe som motbeviser erstatningsteologien kirken i mange år har undervist.

Når det kommer til Gud og Hans prinsipper tror jeg vi må velge mellom å si ja eller nei til tro og til overgivelse.

Å skreddersy teologien så den blir logisk for meg er ikke en luksus jeg våger å tilnærme meg. Dersom jeg forstår alt Gud gjør og sier, da har jeg redusert Han til min størrelse.

Gud er Menighetens hode, Høstens Herre og Israels Gud. Teologi er ikke det samme som politikk, men kan forklare noe av det som rører seg i det politiske bildet.

Betaler prisen

Noen kristne venner kaller meg konservativ, et ord som i mitt hode er synonymt med traust, kjedelig og umoderne.

Jeg er 36 år og vil gjerne være både moderne, nytenkende og trendy i tankesett og uttrykk.

Om merkelappen «konservativ» blir prisen å betale for mitt ønske om å la Guds Ord være sannhet, da får så være.