Jeg satt på toget og skulle besøke min mor. Jeg var rundt 30 år, hadde fått to barn, jobbet minst 100 prosent, var sterkt engasjert i musikk og menighetsliv. Kalenderen var full.
Men nå var jeg altså på vei til mamma. Ikke bare for å besøke henne, men også for å hvile litt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer avslappende enn å være hos mamma; få frokost, lunsj, middag (med dessert) og kveldsmat. Bare sitte og lese og ta det med ro. Ingen avtaler, ingen plikter, intet mas.
