Pinsekommentar
La oss fortsette den gode innsatsen
Min morfar var en av de mange som hadde sin arbeidsplass på sjøen under andre verdenskrig.
Han dro til Sør-Georgia i Antarktis på sin 15. sesong med hvalfangst i 1939. Hjemme i Åsgårdstrand ventet både kona og deres vesle guttebaby. På vei tilbake fra en lang sesong i Sørishavet, ble båten torpedert utenfor Irlands kyst. De overlevende holdt sammen og hjalp hverandre under skipbruddet. Noe annet var utenkelig.
Selv etter en slik hendelse ventet ny båt og ny jobb ute på havet. Det ble harde år, borte fra familien i utrygt farvann. Gjennom lange dager på sjøen fra Antarktis til Newfoundland og Canada, holdt han fast i håpet og tanken på at det fortsatt var behov for ham hjemme.
Annonse
Morfar snakket lite om denne tiden, men jeg opplevde at han hadde en indre driv og vilje til å leve videre. Det var nok dette som fikk ham gjennom de mest turbulente turene. Hans grunnleggende holdning var «å leve og fortsatt arbeide».
Det hører også med til historien at han ikke fikk reise hjem når krigen sluttet, men ble kalt ut på nytt og kom først hjem til Åsgårdstrand våren 1946. Onkelen min var 7 år gammel da morfar kom tilbake, og han lurte veldig på «hvem denne fremmede mannen» var?
Innsats og trofasthet
Mer enn 80 år senere vil jeg benytte anledningen til å heie og takke alle dere i våre kirker som fortsatt har holdningen «å leve og fortsatt arbeide»! Deres innsats og trofasthet er avgjørende. I situasjoner der det enkleste kanskje er å trekke seg tilbake til en tryggere tilværelse på land, er jeg glad for at dere har viljen til å fortsette. Dere holder fast ved kallet til å bygge kirke på ulike steder i Norge og ute i misjon, også under krevende år med pandemi. Det er virkelig beundringsverdig!
Mange føler at kreftene man la ned er torpedert og ødelagt. Likevel bærer livsstilen preg av omstilling og nytenkning, slik at arbeidet kan fortsette. Det er nettopp håpet og fremtidstroen som gjør det mulig å arbeide videre på nye fartøy, selv når man har opplevd forlis. Frivillige og ansatte i våre kirker har stått skulder til skulder og hjulpet hverandre lokalt, men også bidratt hos andre med den største selvfølge.
La oss sammen leve og fortsette arbeidet for å gjøre Jesus kjent, synlig og tilgjengelig.
Annerledes kirke
Gudstro og kirke må ikke ha blitt en «fremmed mann» når pandemiens restriksjoner er forbi. Derfor er det godt at vi som kirker og hjem har mulighet til å dele både troen og håpet.
Kanskje blir form, fasong og arenaer ikke helt som vi hadde tenkt, og kanskje er noen tvunget inn i mindre kirkebygg? Kanskje vil noen satse mer ute i friluft, eller i større grad i hjemmet? Noen har kanskje fått større nedslagsfelt på digitale arenaer?
Annonse
Uansett hvordan kirkesituasjonen ser ut i dag, så vet vi at Guds kirke vil holde fram håpet og troen på at evangeliet fortsatt vil bære frukt. Dette budskapet alene, gir oss grunn til å fortsette!
La oss sammen leve og fortsette arbeidet for å gjøre Jesus kjent, synlig og tilgjengelig for barn, unge og voksne! La oss invitere om bord de som har «mønstret av» og la dem få vite og kjenne at de er ønsket som besetning og at de fortsatt har en plass i våre kirker. Takk for din uvurderlige innsats – det beste er i vente!
«Fortsett med det du gjør, og vær nøye med å leve rett og forkynne rett lære! Da vil både du og de som hører på deg, bli frelst» (1 Tim 4,16).
