La oss være profetiske!

De siste dagene har jeg tenkt på en sang fra barneskolen. Vi sang den i klasserommet med de gule gardinene, så det må ha vært før 5. klasse. Vi sang Cornelis Vreeswijks svenske oversettelse av originalen skrevet av Ed McCurdy. Teksten gikk slik: «I natt jag drømde nogot som jag aldri drømt førut, jag drømde det var frid på jord och alla krig var slut.»

Frivillighet er også fellesskap

Det er en sterk tekst om et alternativt framtidsbilde for oss som hadde barndommen vår under den kalde krigen. Læreren Kari lærte oss nok denne sangen for å trøste oss, for det var mye frykt blant oss barna. Jevnlig øvde vi på å forlate klasserommet og gå til bomberommet, det var flyalarmøvelser, alle hadde ekstra hermetikk hjemme, og nyhetssendingen var ikke akkurat pedagogisk og skånsom for barn.

Truende for makten

Undertrykkende regimer er alltid opptatt av å stilne røsten til dem som kommer med alternative framtidsbilder. Derfor fengsles kunstnere, skribenter og musikere under totalitære regimer. Kristne ledere rammes også av slike tiltak, om de anvender den profetiske stemmen og tegner bildet av en alternativ framtid hvor Guds vilje regjerer.

Alternative framtidsbilder truer dem som er privilegerte og har makt. Det var det Martin Luther King Jr. gjorde da han ledet borgerettsbevegelsen i kamp for den svarte minoriteten i USA. Det var også det Hans Nielsen Hauge gjorde da han ledet lekmannsbevegelsen i kamp for vanlige folk sine livsvilkår og trosfrihet.

Historiene om profetisk tjeneste er mange i kirkehistorien, og er bygget på det profetiske mandatet som Bibelen tydelig formidler.

Det profetiske mandatet i Bibelen er alltid knyttet til å formidle et alternativ til situasjonen akkurat nå, være seg undertrykkende regimer eller villedende ideologier som fører til frafall. Å profetere er å rope til Gud om at han skal handle i verden, og tro at nettopp fordi Gud hører bønn så kan vi vite at en alternativ framtid er mulig.

Fast i egen fornyelse

Alt har en ende

Jeg sang ikke bare på barneskolen. Jeg sang også i søndagsskolen. Min aldersgruppe hadde fast plass i bomberommet i Tabernaklet, Bergen. Bomberommet, faktisk. Her lærte jeg mye, og fikk en klar forståelse av at alt har en ende. Livet har en ende, så det er viktig å ha sin sak i orden med Gud. Tiden har en ende, Jesus kommer snart!

Jeg er like overbevist om disse sannhetene i dag. Å være en kristen er å leve med vissheten om at alt har en ende. Derfor forkynner vi det alternative framtidsbildet av at livet er evig, og ber mennesker ta imot Jesus som sin Herre. Derfor forkynner vi at Gud rammer inn historien ved at også tiden har sin ende, og at Jesus kommer snart. Endetidsforkynnelse handler om å minne om at alt har en ende.

Vår samtid setter ikke pris på at alt har en ende. Vi gjemmer bort døden, dyrker det ungdommelige og nyter stabiliteten i en fredelig verden. Jeg var 14 år da Berlinmuren falt, og har vært med på en eneste lang positiv opptur. Men, nå er det krig i vår del av verden igjen. Brått må vi forholde oss til at mennesker er dødelige, og at til og med freden i Europa kan ha en ende.

Alternativt fellesskap

Hvordan skal vi som kristne være profetiske akkurat nå? Vi skal være et alternativt fellesskap som gir et alternativt framtidsbilde i en urolig verden. Det var de undertrykte, fattige og utarmede som fikk en annerledes framtid da Gud brukte Moses til å føre dem ut av slaveriet. De delte med hverandre, tok seg av de syke, og levde i tillit til Gud.

Det var et slikt fellesskap Jesus proklamerte for alle, og modellerte sammen med sine disipler. Det var et slikt fellesskap den tidlige kristne kirke levde i; nettopp den type fellesskap som Pinsebevegelsens grunnlegger i Norge sa vi skulle fram til.

Den ensomme mengden

Frihetsbevegelse

Grunnleggeren av den globale pinsevekkelsen, William J. Seymour, brukte profeti på den måten som bibelhistorien og kirkehistorien framhever. Det betydde at fattige, marginaliserte, mennesker av ulike etniske opprinnelse, kvinner og tidligere slaver fikk sin frihet. Det var et alternativt fellesskap, i sterk kontrast til de sosiale forholdene ellers i samfunnet.

Dette skjer fortsatt i dag. Der hvor mennesker roper til Gud i bønn i sin nød, der svarer han og gir dem en alternativ framtid. De som forsker på dette er enige; pinsevekkelsen er en frihetsbevegelse som endrer mennesker sine liv her og nå.

Historisk mulighet

Akkurat nå har vi en historisk mulighet til å gjenoppdage den profetiske dimensjonen som pinsevekkelsen er tuftet på. Akkurat nå kan vi alle være profetiske. Det er nemlig fra innsiden av det kristne fellesskapet og vår erfaring at alternativet stiger fram.

Misjonstilpasset, ikke markedstilpasset

La oss nå ta imot flyktninger, gi bort av våre ressurser, be, trøste og veilede. La forkynnelse og vitnesbyrd være fylt av tro på Gud som historiens og livets Herre. Det er bare han som kjenner tidspunkt for det som ligger foran, men det vi vet, er at alt skal ha en ende. Og det er ikke farlig, det er bare blitt så uendelig fortiet i vår samtid.

Derfor er dette en gylden mulighet til å snakke om Gud på den måten, og bygge tro i mennesker som ikke har en tro – det er nemlig slik det har blitt gjort før, i bibelhistorien og kirkehistorien.