Landy var missedronning, TV-stjerne og skjønnhetsguru. Et kall snudde livet oppned

To ganger har Landy Bakke flyttet fra Madagaskar til Vesten. Begge gangene mistet hun alt hun hadde kjært i livet. De vonde erfaringene tror hun gir henne en helt spesiell oppgave her i Norge.

Dagen besøker Landy Bakke på jobb, på koronatestsenteret ved Stavanger lufthavn, mens hun har pause.

I disse dager betjener hun de siste testtakerne før hun går over i en ny stilling som forkynner for Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Hun har jobbet i misjonen på Madagaskar store deler av yrkeslivet, men det er ingen stereotypisk forkynner misjonsfolket nå har i vente.

Vant til å være sjef

Som ung vant hun en lokal missekonkurranse og etablerte seg som skjønnhetsguru og kristent forbilde på Madagaskar.

Fra hudpleiesalongen sin sminket den ferske NMS-forkynneren modeller før de skulle på catwalken for store motehus som Dior og Chanel. Hun hadde et også kristent TV-program på rikskringkasteren og var sentral innen fornyelsesbevegelsen av Den gassisk-lutherske kirke.

På Madagaskar nyter de som tjener Gud i yrkeslivet stor respekt. De blir lyttet til og tar gjerne stor plass, forteller hun.

– Jeg var vant med at folk gjorde som jeg sa.

Dét skulle det brått bli en stopper for da hennes gode venninne og alenemor i USA tryglet henne om å hjelpe henne med barna i et år. Etter å ha fått flere tegn fra Gud så Landy ingen annen utvei enn å forlate drømmejobben, status og venner på Madagaskar for å hjelpe venninnen.

Ble ydmyket

Å bo alle sammen under ett tak var krevende. Landy forteller at venninnen såret henne.

Som straff snakket ikke Landy ordentlig til venninnen på tre dager.

– Jeg ville hun skulle komme til meg først og bekjenne sine feil før jeg ble hyggelig igjen, forteller hun.

Å leve i fiendskap gjorde ikke livet bedre. Landy ba Gud om hjelp.

– Da begynte jeg å innse at det var Han som hadde sendt meg til USA. Det er Han som er sjef over meg – ikke omvendt – jeg er hans tjener, forteller Landy at hun begynte å tenke.

Kanskje var hun var blitt sendt til USA for å hjelpe, men for at hun selv skulle få hjelp – til å bli ydmyk, undret hun.

I etterpåklokskapens lys tror 50-åringen at Gud ville gi henne en lærepenge.

– Det var som at Han ville si: jeg har noe til deg på Madagaskar, men først må jeg ta deg langt bort for at du skal bli avhengig av Meg. Der skal Jeg skal bruke venninnen din til å forandre deg innenfra.

Fikk misjonærkall

Med seg på flyet fra USA hjem til Madagaskar tok Landy med seg et misjonærkall og en brennende iver etter å dele det som hadde skjedd henne i Amerika til andre.

– Jeg skulle flytte hjem igjen til foreldrene og var sikker på jeg måtte bo der i lang tid, fordi jeg trodde ikke det fantes noen mann som ville ha en misjonærkone, ler hun.

Heldigvis fantes NMS-misjonær Arild M. Bakke, som også bodde på Madagaskar. Han ville gjerne ha en kone som delte misjonskallet med ham og slik ble det.

De giftet seg, og bryllupet ble starten på 18 fremgangsrike år, både for misjonen og ekteparet. De fikk en datter og en sønn.

Bakke ble senere leder for NMS på Madagaskar og Landy ble leder for Shalom-prosjektet; Et brobyggerprosjekt mellom kristne og muslimer i regi av Den gassisk-lutherske kirke, med støtte fra NMS. Samtidig fortsatte hun med det kristne TV-programmet sitt med suksess.

Livet smilte, men etter 18 år tok livet en uventet vending igjen.

Etter at koronaen begynte å herje Madagaskar i 2020 bestemte Bakke-familien bestemte seg for å flytte til Norge. Nok en gang måtte Landy Bakke forlate det hun elsket så høyt: programlederjobben, Shalom-prosjektet og det store nettverket hjemme på Madagaskar.

Det ble langt vanskeligere enn hun hadde trodd.

Ensom og alene

De hadde vært på ferie i Norge hvert år i 18 år og kjente landet godt. Derfor hadde Landy trodd det skulle gå greit å bosette seg i Norge, men møtet med den norske virkeligheten ble brutal.

Mannen Arild, begynte å jobbe og sønnen fant seg raskt til rette i guttegjengen på et lokalt fotballag. Landy derimot var hjemme alene. Datteren slet datteren med hjemlengsel.

«Mamma, jeg hadde ikke forventet et sånt liv i Norge. Kanskje vi må dra tilbake til Madagaskar», sa hun.

Mor, som selv var mistilpasset, prøvde å oppmuntre etter beste evne. De to gikk turer og sang sammen, men det var covid-19 på alle kanter og ingen mennesker i sikte.

Den sosiale tobarnsmoren holdt på å gå på veggene.

Manglet håp

På tur alene en gang ropte hun ut fortvilelsen sin.

– Hvorfor, Gud? Hvorfor tok du meg hit? Jeg er helt alene nå!

Hun hadde en lommeradio med seg på tur og satte på den i håp om litt trøst.

Hun fikk bare inn den kristne radiokanalen Ptro. Der spilte det bare en uforståelig sang, men et par fraser kjente hun igjen.

«Jeg er din gud» «Min nåde er deg nok».

– Jeg visste med en gang at det var Guds svar til meg. Han er min gud. Hans nåde er nok.

Ordene var selve kjernen av det Landy ville formidle som misjonær da kallet kom i for 20 år siden. Hun visste hun måtte ta grep og komme seg ut i det norske samfunnet.

– Forandret alt

Da november kom snudde lykken. Da fikk datteren sin første venninne og Landy fikk jobb som resepsjonist på koronatestsenteret fra januar 2022.

Lettelsen står skrevet i ansiktet når hun forteller.

– Det forandret alt.

Gir håp

Ikke lenge etter nyheten om at hun hadde fått jobb fikk hun også vite at solen kom til å snu 22. desember. Landy tolket solsnuen som et tegn fra oven.

– Jesus skal komme. Mørket forsvinner. Lyset vinner, sier hun.

Misjonæren brenner for at innvandrere, som kjenner seg alene og uten håp i Norge skal få erfare det samme. Mange av dem møter hun som frivillig i de kristne organisasjonene Hjerte for Sandnes og Kristent interkulturelt arbeid – andre i nabolaget hjemme i Sandnes.

Hun er blant annet blitt kjent med en muslimsk kvinne hun nå ser på som sin egen søster.

De går på møter, kvinnegruppe og tur sammen.

– Jeg merker én ting med innvandrere; mange av dem får hjelp med det materielle, men de mangler håp. De føler seg i veien – uten verdighet her i Norge.

Pleie for kropp og sjel

Mens hun på Madagaskar sminket catwalk-modeller har hun i Norge dratt hjem til innvandrerkvinner og alenemødre hun har blitt kjent med i nabolaget og via kristne hjelpeorganisasjoner i Norge.

De som ønsker får ansiktsmassasje, klipp og sminke av Landy, mens hun lytter til det de har på hjertet. Det blir det ofte dype samtaler av.

Som forkynner har hun et ekstra hjerte for dem som kjenner seg alene og uten håp.

– Og de har noe veldig viktig å gi meg, fordi jeg selv har opplevd å være uten håp, sier Landy.

Misjon uten religion

Selv om Landy ser på seg selv som misjonær snakker hun ikke om religion med dem hun treffer.

– Religion er en fasade. Alle har en religion, men evangeliet er på innsiden, sier hun og legger hånden på hjertet.

Hun sammenligner religion med et rotete hus med imponerende fasade.

– Vi kristne må være åpne for å lytte og lære av andre, ikke bare lære bort det vi vet. Som kristne er vi oppdratt til å tenke at alle skal lytte til oss, men det nytter ikke med all verdens bibelkunnskap hvis ikke hjertet er forandret.

Norskgasseren mener kristne må være forsiktige med å belære.

– Hovmodighet gjør det vanskelig å ha en ekte relasjon, både til våre nærmeste og til de som tenker annerledes. Jeg tror ikke Jesus var sånn, sier hun.

Fant meningen med Norge

– Vet du hvorfor du er i Norge nå?

– Gud har en plan. Han vil skinne over Norge og inn i hjertene som er uten håp. Han kan bruke meg, nettopp fordi jeg har opplevd å være uten håp.

Hun tror ikke det er tilfeldig at hun har truffet så mange innvandrere.

– De har gitt livet mitt i Norge en mening, sier hun.

– Det er veldig kjekt å bare være med kristne, men du vokser ikke i ydmykhet og tro, argumenterer hun.

Spør etter smil

Pausen på testsenteret er over og køen av mennesker som vil betjenes av Landy og hennes kolleger blir stadig lenger. Flere ser trette og oppgitte ut.

Noen ganger lar de frustrasjonen gå utover Landy.

– Å jobbe med mennesker og systemer på denne måten her er ikke mitt naturlige talent, innrømmer hun.

Hun ser derimot ut som et naturtalent idet hun smilende går tilbake til testkøen og ønsker menneskene velkommen. Etter at hun har bedt førstemann ta av munnbindet og vise legitimasjon, spør hun forsiktig med et lurt smil:

«Kan jeg få et lite smil av deg?»

Ansiktet hans bryter opp i en liten latter. Landy Bakke ler også.

– Jeg vil få folk til å glemme bekymringene sine et øyeblikk, samtidig som jeg blir møtt med et smil, sier den ferske NMS-forkynneren.

– Du snakker mye om smil?

– Selvfølgelig. Smilet viser oss om hva Jesus har gjort. Det trenger vi å bli minnet på.

Nå gleder Landy Bakke seg til å reise rundt i Rogaland i regi av NMS.

– Men tar folk kontakt fra andre deler av landet kommer jeg dit også, forsikrer hun med et smil.