Pinsekommentar
Langt fra gudløst
Det er kanskje ikke så rart at Herren selv strever med å få oss til å høre, når han legger lista for etterfølgelse i direkte konfrontasjon med vår viktigste verdi.
Publisert
Sist oppdatert
Kampen om hvem som skal være gud, har foregått til alle tider. Det jødiske folket bodde blant folk som hadde mange guder; én for krig, én for jordbruk, én for familie og så videre. Så ga Gud en melding til dem:
«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine» (5 Mos 6,4–9).
Annonse
Alle tjener en gud
Dette trenger vi å høre i Norge i dag. At det finnes en personlig, nærværende Gud som har omsorg for hele livet. Ikke bare har han omsorg, han forventer også å ha ledelsen – autoriteten – over livsområder som hjem, arbeid, familie og fritid, slik det kommer fram av teksten her.
Men det er ikke alle som vil høre. Noen hevder at det ikke er noe å høre, fordi de har ingen gud.
Til det svarer psykologen Jung avvisende, og påpeker at alle mennesker tjener en gud, fordi alle har et hierarki av verdier. Uten et slikt hierarki som bestemmer hva som er mer og mindre viktig, så vil man bli smertelig forvirret.
Han sier: «Det som er på toppen av det hierarkiet av verdier, tjener som gud for deg. Det er gjerne en gud du ikke tror på, eller en du ikke vet navnet på. Men det spiller ingen rolle, fordi det er gud for deg. Og hva du tenker om gud, har liten påvirkning på hva gud gjør i deg, uansett hvilken gud du følger.»
Hvordan skal vi nedkjempe gudene, og hvilken skal vi begynne med?
Om din karriere er din øverste verdi, er det arbeidet som får din lojalitet.
Om din fritid er din øverste verdi, vil det synes i din kalender, dine prioriteringer og mest sannsynlig på sosiale medier. Om materielle goder er viktigst, vil det prege dine tanker, forbruksvaner og livsinnretning. En slik forståelse av gudenes makt bør få oss alle til å høre etter.
Troen oppsummert
Annonse
Den eldste kristne trosbekjennelsen lyder «Jesus er Herre.» Disse tre ordene oppsummerer hele vår tro, og har sine historiske og teologiske røtter i Shema som vi finner i 1 Mosebok 6,4–9.
«Jesus er Herre» traff Romerriket som et alternativ til hvordan en skulle ordne livet sitt. Det var mange guder i det hedenske Romerriket, og alt var strukturert inn under Cæsar, den øverste av dem alle. Men for de kristne var det bare én Gud som telte.
Ifølge Rodney Stark i boken «The Triumph of Christianity» var det i år 60 40.000 kristne. I år 100 var det 100.000 kristne. I år 300 var det 6 millioner, ca. 10 prosent av Romerriket, som bekjente Jesus som Herre. De seiret ved å ordne livet sitt i tråd med det man kaller «Kristosentrisk monoteisme»; Jesus har omsorg og autoritet på alle livets områder.
Personlig frihet
Så hvordan skal vi nedkjempe gudene, og hvilken skal vi begynne med? Skal vi følge Jung må vi begynne øverst i verdihierarkiet. Ifølge «World values survey» er den viktigste norske verdien «personlig uavhengighet.» Det er gjennom personlig uavhengighet vi finner vår personlige frihet.
Det er kanskje ikke så rart at Herren selv strever med å få oss til å høre, når han legger lista for etterfølgelse i direkte konfrontasjon med vår viktigste verdi og sier: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg» (Matt 16,24).
