Lederutvikling – et nasjonalt satsingsområde

Forventningene til ledere blir stadig større. Det er ikke bare omgivelsene som stiller krav. I økende grad er bevisstheten rundt kompetanse, ferdigheter og ikke minst personlig egnethet blitt en del av selvevalueringen som lederkandidatene selv utsetter seg for. Det er både ytre og indre årsaker til at mange vegrer seg for å ta lederansvar, og i dette ligger en stor utfordring for oss som frikirkelig bevegelse. Vi trenger ledere, hundrevis av ledere, som har en livslang horisont for sin lederskapsutøvelse.

Motivasjon for kristent lederskap må være det indre kallet. Vi må selvsagt være varsom med hvordan vi beskriver kallsopplevelsen, samtidig som vi er frimodige på at Gud kaller. Dette startpunktet er avgjørende for hvilken lederutførelse en menighet får. En forening kan drives av dyktige fagfolk innen økonomi, eiendom og ledelse, men det åndelige byggverket trenger så avgjort den åndelige bevisstheten omkring tjeneste.

Satse på unge

Vi har gjort lederutvikling til et nasjonalt satsingsområde. Unge mennesker som opplever et kall til tjeneste skal få en klar opplevelse av å bli satset på. Det er selvsagt i lokalmenighetene at første oppdagelse, og første steg i ledelse, finner sted. Men det er for mye å forvente at hver enkelt menighet klarer dette på egen hånd.

Mye lederutvikling finner allerede sted. Foruten det som skjer i lokalmenighetene, er bibelskoler, kurs og konferanser i regi av fellestiltak, samt Høyskolen for ledelse og teologi viktige bidragsytere. Vi tror imidlertid at en helhetlig plan for lederutvikling som har hele livet som horisont, er viktig. Det vil gjøre at flere av våre pastorer, organisasjoner og fellestiltak også kan involveres.

For å lykkes med dette er det tre nøkkelord som blir avgjørende:

Relasjon

Lederutvikling skjer i relasjon med andre ledere. I skolesektoren sier man; «halvparten av min utdannelse er dem jeg er i klasserommet sammen med». Går vi noen tiår tilbake i Pinsebevegelsen, så kjente de fleste av våre forkynnere hverandre, og hadde hørt hverandre forkynne. Slik er det ikke lenger, og dermed må vi legge til rette for relasjonsbygging. Ved å styrke regionsarbeidet og etablere ressursgrupper (smågrupper) for ansatte i Pinsebevegelsen, vil vi komme et stykke på vei.

Dette vil prege Pinsebevegelsen i 2023 og årene fremover

Ressursdeling

Heldigvis har vi god kultur for å dele ressurser med hverandre. Noe av tilbakemeldingen vi får, er at ressursdeling er tilgjengelig for noen, men ikke alle. Slik skal det ikke være. Vi tar derfor ansvar for å lage digitale delingsplattformer, samt styrke kommunikasjon med tanke på hvilke ressurser som er tilgjengelig.

Lærlingkultur

I vår tradisjon har det vært en intuitiv lærlingkultur, hvor den yngre lederen ble med en «læremester.» Dette fungerer ikke like godt lenger. Vi legger nå til rette for en standard for lærlinger, og håper blant annet å se mange ledere hospitere rundt omkring i landet for å utvikle seg.

Vår ambisjon er å ta et kollektivt ansvar for dem som er kalt, gjennom å utvikle framtidens ledere.

Difor vil ikkje Øystein Gjerme endre syn på homofilt samliv