Disippel

ÅNDENS FYLDE: Man kan ikke være en kristen uten å ha mottatt Den Hellige Ånd, skriver Sten Sørensen.

Lengsel etter mer av Ånden

Den Hellige Ånds kraft kan gripe inn i alle forhold. Den kan forandre en sliten kirke til en levende og voksende menighet.

Publisert Sist oppdatert

Tidlig i mitt kristenliv ble jeg klar over at det er mer å oppleve med Gud. Min bakgrunn og oppvekst i pinsemenigheten i Haugesund gjorde absolutt sitt til forståelsen av den åndelige verden. Forkynnelsen motiverte og skapte åndelige behov.

Jeg husker at jeg besøkte mormor som bodde avsides. Det var god avstand til neste hus. Jeg var lengtende og søkende etter det pinsevennene kalte åndsdåp. Hver kveld ba jeg om å få tungetalen. Jeg var alene på soverommet og det var som sagt langt til naboen. Derfor sa jeg til Gud på min barnslige måte: «Dersom du vil gi meg tungene, vil jeg være villig til å bruke dem. Det er jo ingen her som hører meg likevel.» Plutselig kom noen ukjente ord på mine lepper, og jeg uttalte dem.

Så hadde jeg hørt av forstanderen min, Tom Erlandsen, at det er vanlig å bli anfektet i etterkant, for man tror jo gjerne at man har laget ordene selv og at de ikke er fra Herren.

Det stemte. Jeg ble anfektet. Og jeg var helt sikker på at det var Den onde som nå ville hindre meg og ta dette fra meg.

Derfor bare fortsatte jeg å be i tunger, og jeg opplevde en ufattelig salig fred.

1. Alle kristne har mottatt Den Hellige Ånd

Min mor sa at det skjedde noe med meg fra den kvelden av. Jeg ble en mer frimodig og helhjertet kristen. Jeg gikk på ungdomsskolen på denne tiden og var så vidt konfirmert. Men folk i menigheten sa etter hvert at jeg kommer sikkert til å bli predikant, og det ble jeg.

STEN SØRENSEN: Pastor i Misjonskirken i Stavanger og styreleder i Troens Bevis.

Jeg lengtet etter mer av Den Hellige Ånd. Alle gjenfødte kristne har fått Den Hellige Ånd. Den saken er klar. Man kan ikke være en kristen uten å ha mottatt Den Hellige Ånd. Derfor slår Paulus fast i 1 Kor 12,13: «For i én Ånd ble vi alle døpt inn i én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått én Ånd å drikke.»

Jeg syns også Paulus får dette så flott fram i 2 Kor 1,22: «Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.» Alle kristne har altså mottatt Den Hellige Ånd.

2. Vær alltid søkende

Men det er tydelig at det går an å oppleve mer av Den Hellige Ånd. I Paulus brev til Efeserne 5, 18 blir vi minnet om dette: «Bli ikke fulle av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.» Å bli fylt av Ånden er noe som stadig må gjentas.

Jeg lengter etter mer! Hvis vi ikke trenger Åndens fylde, må det jo bety at vi klarer oss i egen kraft og med egne ressurser. Det er en korttenkt tanke og den holder ikke overfor de utfordringer vi møter. Personlige egenskaper og tilegnet kunnskap er bra. Å studere Guds ord og tilegne seg annen kunnskap er viktig. Men det alene er ikke nok i åndskampen vi står i. Vi trenger noe utenfor oss selv.

Livet med Den Hellige Ånd har alltid fascinert meg. Jeg var sulten etter mer. Nådegavene var viktige for meg, særlig fordi jeg skulle bli pastor. Jeg var alltid søkende.

3. Tyding av tunger

I tiden 1970 til 1974 studerte jeg ved Baptistenes Teologiske Seminar. Nå heter stedet Høyskole for ledelse og teologi (HLT). Jeg var den yngste teologistudenten som har gått der. Bare 17 år gammel begynte jeg på studiet for å bli pastor. Nedre aldersgrense var 19 år, men rektor Nils J. Engelsen glemte å sjekke alderen min da jeg søkte.

Dermed fikk jeg være student på dispensasjon, og jeg fullførte studiene 21 år gammel i 1974 før jeg ble pastor. Aftenposten skrev den gang at jeg var Norges yngste pastor.

Under studiene hadde vi sommerpraksis i menigheter. Det så jeg alltid fram til. Jeg dukket ikke dypt i den teologiske litteraturen. Jeg klarte meg, men det var menighetslivet som fascinerte meg. Derfor påvirket ikke den liberale teologien meg noe særlig. Jeg beholdt den barnlige troen på at Bibelen er Guds inspirerte ord, og jeg bøyde meg inn under Bibelens autoritet.

Sommeren 1972 var jeg sammen med en medstudent i praksis i Sarpsborg. Jeg lengtet etter mer. Det må innrømmes at min pinsebakgrunn spilte inn, og jeg lengtet etter flere nådegaver. Særlig tydningens gave.

Jeg tenkte: Jeg kan vel ikke være pastor dersom jeg ikke har tydningen? For tenk om det kommer tunger i et møte og så er det ingen som tyder det? Dette utfordret meg, og jeg søkte om å få tydningens gave gjennom hele sommeren i Sarpsborg.

Gud vil ikke at vi skal leve i nederlag og mismot.

La meg presisere: Dette var mine ungdommelige tanker og opplevelse. Det trenger ikke være slikt for andre.

Plutselig en kveld under et husmøte kom kollegaen min med et budskap i tunger. Da var det som Gud sa: «Nå har du muligheten til å få bønnesvar.» Så slo det ned en setning i meg. Jeg hadde fått høre i min barndomsmenighet at man fikk en startsetning på tydningen, så ville Gud gi resten underveis.

Jeg startet med setningen jeg fikk. Og det var riktig. Resten kom mens det pågikk. Fra da av har jeg hatt tydningens gave. Gaven har vært til velsignelse og oppbyggelse.

4. Kraft til å seire

Jeg er glad for min karismatiske oppvekst og bakgrunn. Den har satt sine spor. Jeg opplevde den karismatiske vekkelse på 1970 tallet, via Dypere liv-konferansene i Sarons dal. Dette betydde mye.

Så kom Oase-bevegelsen på 1980-tallet som ble en viktig pådriver for åndelige opplevelser, særlige i lutherske kretser. Deretter kom Toronto-fornyelsen for å nevne noen av strømningene.

Mange har fått møte Gud og har opplevd fornyelse i sitt kristenliv. Det er et stort takkeemne.

Samtidig; og det er den store utfordringen: De siste årene har det vært mere stille iblant oss. Hva med oss som kristenfolk i dag? Hva med lengselen og tørsten etter mer av Den Hellige Ånd?

Mennesket har to store åndelige behov. Det ene er behovet for tilgivelse. Det andre er behov for godhet. Gud hørte det første rop om hjelp, ropet om tilgivelse, og han besvarte det på Golgata. Paulus kaller det for «Guds usigelige gave» (2 Kor 9,15).

Men Gud har også hørt vårt annet rop, ropet om vilje til det gode. Svaret kom på pinsedag. Gud vil ikke at vi skal leve i nederlag og mismot. Nei, han ønsker å gi oss kraft til å seire. Kraft til å forandre våre liv.

Jeg trenger Jesus Kristus for mitt evige liv, og Guds Hellige Ånd for mitt indre liv!

Den Hellige Ånds kraft kan gripe inn i ekteskapet, familieforhold, og alle andre forhold. Kraften kan forandre en sliten kirke til en levende og voksende menighet.

Vi trenger en ny fylde av Den Hellige Ånd i våre pinsekarismatiske kirker. Jeg tørster!

Powered by Labrador CMS