Lengsel på avveie

Jeg er sånn. Jeg blir prinsipielt irritert når mennesker som ikke tror utøver en mer sjenerøs, barmhjertig, hyggelig og oppmuntrende livsførsel enn meg.

Rett før påske møtte jeg naboen i trappeoppgangen. Vi smilte høflig til hverandre. Han først, jeg like etterpå. Også datt det provoserende naturlig ut av han: God påske!

«God påske!?» tenkte jeg. «Hold kjeft, jeg er den kristne i blokken her!».

Om du ikke kjenner deg igjen har du kanskje likevel hørt innvendinger mot kristen tro som poengterer at kristne er like grådige, like selvopptatte og like besatt av The Kardashians som resten av befolkningen. Jeg har ingen forskning som kan avkrefte at det stemmer, men jeg trenger ikke analysere eget regnskap særlig lenge før jeg finner tvilsomme bokføringer.

Gapet mellom troen (overbevisninger) og livet (oppførsel) er velkjent problematikk.

Den teologiske forklaringen på det, at livsførselen til en troende og en ikke-troende ikke alltid er så ulik, er ifølge Timothy Keller at (1) alle mennesker er skapt i Guds bilde, og (2) alle mennesker har falt.

Det betyr at selv den som ikke kjenner Gud, har likevel noe av Gud i seg og fremstår dermed «bedre» enn det deres mangel på tro skulle tilsi.

Det betyr også at den som kjenner Gud, til tross for sin tro fortsatt er et fallent menneske, og fremstår dermed «verre» enn det deres tro skulle tilsi.

Men det finnes også en psykologisk forklaring:

På spørsmålet om hva et menneske er skal filosofen Descartes (d. 1650) svart at «jeg tenker, derfor er jeg». Mennesker er altså tenkende, selvbevisste vesener. Det stemmer, men bare til en viss grad vil jeg legge til.

Mennesker er tenkende. Men ikke primært tenkende. Det er sterkere krefter enn intellektet som driver mennesker fremover.

«Å anerkjenne kunnskapens begrensninger er ikke det samme som å omfavne ignoranse», forklarer den kristne filosofen James K.A. Smith i en av sine bøker, og viser hvordan en overdreven tro på rasjonalitet og akademia har gitt oss et ganske fattig språk i møte med, og ensporede løsninger som svar på tragedier.

«Vi skal sette ned et utvalg og granske hva som har hendt. Vi skal ta noen flere kurs. Vi skal gjør mer forskning, utdanne oss bedre og lese oss opp».

Jeg er for både granskning, forskning og utdanning.

Men hva om mennesker ikke først og fremst er tenkende, men lengtende?

Og hva om det som driver oss ikke først og fremst er argumenter, men historier?

Dette er urgammel visdom!

Når Paulus ber for menigheten i Filippi ber han ikke bare om at de skal få mer innsikt og dømmekraft. Men «at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft». (Fil 1:9).

Det er kjærligheten, lengslene, som må kalibreres og bli rikere på innsikt og dømmekraft. Paulus visste at det som driver oss handler mer om hvilke historier som har grepet hjertene våre enn hvilke argumenter vi har blir overbevist om rent intellektuelt.

Personlig tror jeg det er en grunn for at 1 av 5 norske kvinner oppgir at de har blitt voldtatt. Jeg tror det er en grunn for at vi ser økende depresjon blant unge, at vår generasjon ruser seg på stimuli fra sosiale medier, at nordmenn er i verdenstoppen i pornoforbruk.

Men det handler ikke om at folk er dumme, det handler om lengsler på avveie.

Det engelske ordet worship (tilbedelse) er satt sammen av to ord:

Worth (verdi) og shape (form).

Vi blir altså formet av det vi gir verdi.

Av historiene vi gir plass til i hjertene våre.

Kort sagt: Vi blir det vi tilber.

Etter et seminar på en ungdomsfestival var det en tenåring som spurte meg kritisk og undrende:

Hvordan kan du basere hele livet ditt på en historie?

Svaret ble enkelt:

Alle baserer livet sitt på en historie. Spørsmålet er bare hvilken.

I gapet mellom troen og livet finner vi historiene som ubevisst har kapret lengslene våre. Historier om hva som tilfredsstiller, skaper mening og gir lykke.

I et stadig mer sekulært samfunn hvor stadig grunnere historier fortelles på stadig færre sekunder, til stadig større grupper med mennesker, er kanskje det minste problemet at naboen din er blitt hyggeligere enn deg.

Kanskje har også dine lengsler blitt kapret?

Måtte både din og min kjærlighet bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft.