Pinsekommentar
Levende åndsliv i åndelig ødemark
Er det slik at selv vi som tror på det åndelige ikke søker det i nevneverdig grad?
De seinere år har jeg har lært meg å sette pris på naturen. Den overgangen er stor for en kar som tidligere kun hadde øye for asfalt og bygninger. Naturopplevelser kan likevel være høyst varierende.
En fjelltur i frodig og grønn norsk fjellheim er noe helt annet enn en tur i brun og avsvidd spansk fjellheim i steikende sol. Kontrasten er stor fra friskt norsk fjellvann overalt, til spansk natur der alt du ser av vann er det du bærer i medbrakte flasker.
Annonse
I overført betydning er det stor forskjell på en åndelig oase og en åndelig ødemark.
Mer gudløshet
En klimarapport beskriver gjerne mønsteret av vær over tid. Om jeg skulle våge meg på en åndelig klimaanalyse, vil jeg hevde at vi lever i en åndsfattig tid i et åndelig tørt land. Vi er treffende nær det som omtales i 1. Samuels bok kapittel 3: «I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.»
Befolkningens religiøse engasjement er fallende. I folkedypet lever det fortsatt en åndelighet som er åpen for at det må finnes noe mer. Trenden er likevel mer gudløshet.
Færre tror på Gud. Færre går til kirken. Færre døpes og det virker å være lengre mellom dem som vitner om sterke åndsopplevelser. Er det slik at selv vi som tror på det åndelige ikke søker det i nevneverdig grad? De fleste av oss innrømmer i alle fall at vi ikke er upåvirket av tiden vi lever.
Pluss og minus
Før jeg blir for dyster i mine analyser, vil jeg løfte fram det faktum at et regnskap har både plusser og minuser. Det åndelige klimaregnskapet har også sine lyspunkter. Det sterkeste lyspunkt er at Bibelen taler ofte og tydelig om dualitet av åndelig ødemark og åndelige oase samtidig.
Det fruktløse kan bli fruktbart. Det tørre kan vekkes til liv.
Noen eksempler:
Annonse
«Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder» (Sal 107,35).
«Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud» (Salme 42,2).
«Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land» (Sal 63,2).
«Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre» (Jes 35,1).
Det fruktløse kan bli fruktbart. Det tørre kan vekkes til liv.
Det finnes fantastiske bilder av dette blant annet i BBC-serien Planet Earth. Der kan vi se hvordan en tørr ørken transformeres av en porsjon med regn.
Åndelig klimaendring
Guds ord gir løfter om blomstring og vannrike kilder midt i en åndelig ødemark. Tiden vi lever i har potensial til åndelig liv. Den Hellige Ånd omtales blant annet som regn, vind, vann og ild.
Annonse
I Apostlenes gjerninger kapittel 1 og 2 ser vi tydelig hvordan DHÅs utgytelse ga åndelig klimaendring. Vi lever i realiteten av at DHÅ er utgytt, samtidig som vi er desperat avhengig av at dette regnet får treffe vårt tørre landskap og skape en åndelig klimaendring i land og folk.
