Lewi Bergrud: – Jeg kjemper med mørke tanker

– Jeg kan være helt knust, så nær å avlyse som overhodet mulig, men så går jeg ut på scenen og der skjer det noe. Gud kommer med sin kraft og sitt nærvær.

Artist og multimusiker Lewi Bergerud unner seg en cappuccino i kafeen på hjørnet der han bor.

Han har blitt en urban totning som holder til på Kjelsås i Oslo med kone og barn.

I dag vil han gjerne snakke om det de færreste vet om ham. Det som skjer når de mørke skyene kommer.

Fra hjerte til hjerte

En konsert med Lewi Bergrud er en eksplosjon av energi og uventede elementer.

Musikken kombinerer han med et personlig og ekte ønske om å formidle tro, håp og trøst, som gjør at både hårene reiser seg og tårene triller blant publikum.

Nå er Lewi aktuell med ny plate. «Usynlig mørk himmel» byr på nyskrevne sanger med nettopp tro, håp og trøst som tema.

– Denne gangen var det en opptur å gi ut plate. Samtidig litt skummelt. I dag kan man følge med digitalt hele tida hvor mange som hører på. Det gis jo ut så mye, så det er viktig at folk hører.

Nyinnspillingen inneholder låter om livet og historier fra noen nære sine liv.

Lewi mener noen av sangene er svært direkte og tydelige i budskapet

I høst tar han dessuten med seg «Salmer på pub» rundt til 20 norske byer.

Lewi er kjent for sin sterke tilstedeværelse på konsertene sine. Her er det ingen avstand mellom scene og publikum.

– Jeg gidder ikke å bruke lang tid på å nå inn. Scenen er mitt sted, derfra kan jeg nå hjertene, sier han selv.

Selv tror han hemmeligheten bak suksessen er at han framstår så avslappet og trygg på scenen.

Kjemper en kamp

Men bak den ytre synlige suksessen finnes det en kamp i det skjulte.

– Folk skulle bare visst hva slags kamp jeg ofte kjemper før jeg går på scenen. Jeg stoler aldri på gammel rutine. Ofte kan jeg føle meg veldig liten og få masse tankekjør før jeg går på scenen, men når jeg først står der, eier jeg det, forklarer Lewi.

Han husker fra forrige gang han spilte på en nattklubb. Motivasjonen var ikke på topp og det var sent på kvelden. Han regnet med at mange i salen var godt brisne på dette tidspunktet.

Like før han gikk på scenen siterte han for seg selv: «Jesus, jeg har min trygghet i deg».

– Idet vi dro i gang kjente jeg tryggheten komme, forteller Lewi.

Han forteller om en annen kveld han først opptrådte på en koselig festival hjemme på tunet i Toten. Senere samme kveld hadde han lovt seg til en nattklubb.

– Jeg angret og ville helst ha avlyst. Men i det jeg gikk på scenen skjedde det noe. Jeg fikk en kraft. Da måtte jeg bare si «Takk, Gud, men kunne du ikke gi meg denne vissheten litt før enn rett før jeg skal på?»

Lewi tror han vet svaret:

– Gud vil vise meg at jeg er hundre prosent avhengig av ham.

En uro driver meg

Den erfarne artisten beskriver en uro som av og til jager ham.

– Det er kanskje den uroen som driver meg framover, men den er ikke så god alltid. Jeg har spurt Gud om hvorfor det må være sånn, sier Lewi.

Men han slutter aldri å forundre seg over Guds evne til å snu tunge ting til noe bra.

– Jeg kaller meg en glad melankoliker. Av og til kan det komme noen skyer. Jeg kan kjenne på angst. Av og til prøver den usynlige mørke himmelen å trekke meg ned.

Han kaller de tunge tidene for ørkenvandringer der han ofte ikke har sett noen utvei.

– Men så har de faktisk ført meg et sted. Det er ikke så lenge siden jeg kjente at det lugget skikkelig, men så kom Gud og alt la seg til rette. En sang på den nye plata mi sier det sånn: «Gud svarte med vind, han svarte med regn, han svarte med gode ord fra en venn».

Slutt på kompromissene

Selv tror han at han blir mer sårbar fordi han er tydeligere på det kristne budskapet nå enn før.

Mens konsertene hans tidligere var krydret med coverlåter og mer nøytrale sanger, leverer han nå evangeliet, rett på sak. I dag ser han på seg selv mer som en formidler enn en artist.

– Jeg kompromisser ikke lenger, jeg kjører de sterke sakene. Det er et nytt nivå, sier han.

Han merker at han har blitt bedre på å kommunisere, slik at folk åpner opp hjertene sine tilbake. Men det gjør også at det blir noen kamper å kjempe.

– Jeg har ikke valgt en safe rute akkurat. Jeg kunne jo reist rundt og bare underholdt, men jeg vil at det skal skje noe, jeg vil gå dypere. Det har sin pris i form av indre kamper.

Lewi tror at han underveis har lært seg noe om å snakke slik at folk flest forstår.

– Jeg tror det er sunt om vi lærer oss å justere litt måten vi snakker på og hvordan vi fremstår når vi skal formidle evangeliet, sier han ærlig.

Stolt av troen

– Jeg er kjempestolt av troen min og derfor prøver jeg å gi den videre troverdig og attraktiv.

Når salmene runger og både ansatte og publikum står med tårer i øynene, må artisten fra Toten bare rope «Takk, Gud!» i bilen hjemover når alt er over.

– Jeg er helt overveldet over hva Gud gjør.

Han har stått på scenen siden han var åtte år. Nå er han 51, men har ingen planer om å legge inn årene.

Tvert imot har han gjort et stunt av de sjeldne og tatt med seg salmer og bedehussanger ut på puber og nattklubber.

Gudsnærvær på puben

Han forteller om konserter der «O store Gud» runger i en fullsatt pub, og Guds nærvær er så sterk og håndpåtakelig at hårene stritter på armen og folk får gåsehud.

– Jo da, det kommer en god del kristne på disse kveldene, men like mange kirkefremmede, og de i gråsonen. De som har vært kristne før, men som har kommet på avstand fra menighet og troen.

Lewi forteller om kvinnen han møtte etter en konsert som lenge hadde lett etter Gud.

– Men hun søkte i alle slags energier og steiner, tok hele runden. Så kom hun på Herr Nilsen, der vi har «Salmer på pub». «Å, dette tror jeg er Gud», sa hun, så jeg tok henne med på et møte. Under frelsesinnbydelsen tok hun imot Jesus med en gang.

– Det er slike hendelser som gjør det verdt å satse.

Lewi er klar over at artister ofte søker mye oppmerksomhet og god omtale. Selv tenker han at noe av det viktigste han har gjort som artist aldri kommer til å bli omtalt i mediene.

– Det er historiene om enkeltmennesker som har fått hjelp og nytt håp på konsertene mine. De som ingen vet om. De som fikk hjelp gjennom en sang. Sånt minner jeg meg om når fienden kommer og tester meg. Disse resultatene får vi kanskje ikke vite om før vi møtes i himmelen, reflekterer Lewi.

Rett timing

Han tror «Salmer på pub» var en gudgitt idé som kom i rett tid. Den kom etter en telefonsamtale Lewi hadde med en pianist som sa følgende: «Det har skjedd mye fint i musikkarrieren min, men jeg savner noe med litt mer himmel over seg. Har du en idé?»

Da kom «Salmer på pub» opp.

– Først tenkte jeg at den kombinasjonen var litt for rar, sier Lewi og ler. Før første konsert på jazzklubben Herr Nilsen i Oslo, klarte jeg ikke å sove. Jeg var sikker på at vi kom til å få masse bråk og kritikk.

Han fryktet for å få kristenledere på nakken som ville beskylde ham for å dra kristne ut på galeien og begynne å drikke.

Lewi håpet på 30 publikummere, men det kom 150.

Sprengt kapasitet

– Den første sangen vi sang var «O store Gud», og det var en sånn respekt i rommet, husker Lewi.

– Det var en sterk kraft til stede. Da jeg dro hjem måtte jeg klype meg i armen. Hva skjedde her?! Jeg har aldri opplevd en sånn allsang i menigheten, påstår Lewi.

Neste gang kom det så mange at 50 ikke fikk plass. Og slik har det fortsatt.

– Vi vrir og vrenger på salmene, sier Lewi og ler.

Fra pub til menighet

– Folk søker til åndelige ting, nå. Verden har jo ikke akkurat blitt bedre, det er ganske urolig nå, så jeg tror timingen var veldig presis, sier han.

Særlig tror Lewi at han har en oppgave blant de som har falt litt ifra.

– De ser vi mange av. De som er såret eller hatt dårlige opplevelser, eller rett og slett glidd bort fra troen. De synes nok det er trygt å komme på puben.

Lewi vet at flere av dem har begynt å oppsøke menigheter igjen etter å ha vært på konsertene hans.

– Da forstår jeg litt av hva vi får lov å være med på.

Smaken av grønn Dent

Lewi Bergrud har stått på en scene siden han var åtte år gammel.

– Det var i strengemusikken hjemme på Filadelfia, Lena. Der fikk jeg prøve meg på bass. Det var ingen noter, så det var bare å prøve seg fram. Jeg lærte masse av det, sier Lewi og smiler.

Han er takknemlig for oppveksten i pinsemenigheten og husker ennå smaken av grønne Dent-pastiller og lukten av Elnet hårspray som damene trengte til sine oppsatte pinsetopper.

– Jeg har bare gode minner med de bedehussangene. Det var helt spesielle harmonier, og gitarteknikken til pinsesøstrene var helt unik. Så vakkert, utbryter han.

Både i menigheten og på hjemmebane hadde unge Lewi gode supportere også da han tok musikken et skritt videre og fikk en karriere utenfor menighetslokalet.

Han vokste opp i et hjem der det var like naturlig å diskutere et problemer som å be sammen.

Naturlig tro

– Det har jeg tatt med meg i mitt eget liv. Jeg liker å gå hjemme og bare bruke Jesus-navnet. Når de vanskelige tankene kommer, kan jeg bare øse ut hjertet mitt til Jesus og gå til Han med det. For en fantastisk indre styrke det gir, sier Lewi.

– Jeg føler at jeg er flink til å skryte av mamma og pappa på konsertene mine. De har støttet meg hele veien.

Han har dratt med seg sin mor både på NRKs «Beat for Beat» og på pub.

– Vi overrasket mamma. Tre av mine søstre tok henne med på puben, og plassert på en barkrakk sang de «O store Gud» så det eksploderte i rommet, husker Lewi.

Da Lewis far døde i 2016 ga han sønnen et tydelig mandat som han har gjort til sitt: «Gjør det på din måte du, sønnen min».

Det har han gjort.

– Det er ikke sikkert at det er så mange som gjør akkurat det jeg gjør. Jeg har med meg de ordene som ble sagt til meg da. Det er noe som bare har blitt gitt meg.