For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

BIBELSYN: Tror vi at Gud ved sin Ånd har veiledet de som skrev, slik at det er Guds tanker og vilje som uttrykkes i Skriften, da må vi også stole på at Gud vet bedre enn oss hva som tjener til det gode, skriver Øyvind Gaarder Andersen.

Likekjønnede ekteskap – hvorfor si nei?

I spørsmålet om likekjønnede ekteskap, er det bibelsynet som avgjør.

Publisert Sist oppdatert

Terje Hegertuns bok «Det trofaste samlivet» debatteres for tiden. I en omtale av Hegertuns bok i Korsets Seier (28.05.21) hevder Marit Landrø at «det er den ansvarsløse, løsslupne praksisen Paulus adresserer» når han avviser homoseksualitet (s. 29). Hun nevner at menn som hadde kone og barn også kunne skaffe seg mannlige seksualpartnere.

Men dette er på ingen måte den eneste formen for homoseksuell praksis som var utbredt i Romerriket. Det var ikke uvanlig også med stabile – og «trofaste» – homofile parforhold og ekteskap, både blant menn og kvinner. Bernadette Brooten skriver om dette i sin bok «Love Between Women» (Chicago, 1996). Hun viser blant annet til gravsteiner hvor innskrifter og portretter forteller oss at de avdøde var lesbiske ektepar.

Også menn kunne være formelt gift. Den klassiske filologen C.A. Williams konkluderer i sin bok «Roman Homosexuality» (1999) med å si: «For å oppsummere, det synes å være klart at noen romere deltok i formelle bryllupseremonier hvor en mann ble gift med en annen… og at disse betraktet seg som forent som ektepar» (s. 252).

Powered by Labrador CMS