Likeverd for alle?

26. mai 2020 vedtok Stortinget en ny bioteknologilov. Gravide kvinner skal få tilbud om ultralyd tidlig i svangerskapet, og tilbudet om blodprøven NIPT vil kunne utelukke kromosomfeil. Genredigering med CRISPR teknikken skal bli tillatt. Uten høring presset et flertall på Stortinget gjennom den ny bioteknologiloven på rekordtid.

Stridssak

Tidlig ultralyd har vært en stridssak i Norge i mer enn 20 år, til tross for at det har vært vanskelig å finne nytte i en slik rutineundersøkelse. Risikogrupper blir jo allerede undersøkt. Det er derimot grunn til å tro at tidlig ultralyd og bruk av NIPT vil føre til at færre barn med Down syndrom og andre genetiske sykdommer blir født.

Politikere, med Arbeiderpartiets leder i spissen, kjørte frem lovendringene som en kvinnesak, mens for mange av oss andre dreier det seg om en økt mulighet for sortering. Genredigering på befruktete egg inntil 14 dagers alder skal også bli tillatt. Det har tidligere vært enighet om at genredigering av kjønnsceller ikke skal tillates, men i november 2018 meddelte Kinesiske forskere at to såkalte CRISPR-babyer var laget. Jeg var i Kina da dette skjedde, også der ble forsøket fordømt. I dag 2 år etter ser det ut til at slike forsøk vil bli tillatt i Kina, og da er ikke veien lang før det skjer i andre land også.

Milliardindustri

Stortingets lovendring skjer samtidig som vi hører om hvordan embryoer er blitt salgsvarer i USA der man kan velge kvaliteter man ønsker hos et fremtidig barn. Surrogati er blitt en milliardindustri og vi leser om surrogatforeldre som leverer tilbake sitt barn, som de ikke er fornøyde med. Fostre og barn, er blitt en vare, det perfekte dyrkes. Stortingsflertallet har åpnet opp for at denne utviklingen også kommer til Norge. Dette er ikke først og fremst en likestillingsak for kvinner. Det er et spørsmål om likestilling og menneskeverd skal gjelde alle mennesker i vårt land. Mange grupper føler at lovendringene rammer deres menneskeverd.

Bioteknologiens dilemmaer handler om å finne balansen i rettigheter for flere grupper, noen svake og andre sterke. Stortingets flertall har ikke vært nok opptatt av dette. Den nye bioteknologiloven vil forandre vårt samfunn og prege oss alle.