Lisa Børud feirer 20 år som artist: – Målet har aldri vært å bli stjerne

Hun liker bedre en prat over en kopp kaffe enn mye festivitas og party. Men denne konserten har hun skjønt at hun ikke kommer utenom.

Lisa Børud Gustavsen solgte over 120.000 musikkalbum som barnestjerne og sanger. For en hel generasjon unge voksne i Norge var hun idol nummer én, med hitlåter som «Snikkelora». Hun ble nummer fire i Stjernekamp i 2017 og i 2018 ble hun valgt til å danse for Alexander Rybak i Eurovision Song Contest.

De senere år har hun også vært å se på podkast med Amalie Snøløs, ektemannen Chris Michael, og som en av andaktsholderne i konseptet Plussord.

Student med krydder

Stjernenykker skal man imidlertid lete lenge etter når vi møtes rundt bordet på en kafé i Østbanehallen i Oslo en torsdag formiddag. Det eneste hun vil ha er et glass vann. Hun er midt i studier for å utdanne seg som barnevernspedagog, og har egentlig valgt å ikke gå fullt inn i artistlivet akkurat nå.

– Det er et krevende studie, men jeg trives veldig godt med det. Studier er hverdagen min nå, med litt konserter som krydder innimellom.

Unntaket er feiringen av 20 år som artist, som blir en jubileumskonsert i hjemmemenigheten, Filadelfiakirken i Oslo.

Lisa lover alt fra barnesanger til Stjernekamp-låter på repertoaret 15. oktober, og selvfølgelig sangene med troen som budskap. Med seg på scenen vil hun også ha flere familiemedlemmer. Mer røper hun ikke.

– Jeg liker egentlig ikke å feire meg selv så veldig, at det skal være fokus på meg. Men selv jeg innser at det er uvanlig å kunne feire 20 år på scenen når man er så ung som meg. Så da blir det konsert, konkluderer hun.

Troen er viktigst

– Musikken og dansen vil alltid følge meg, men det vil også troen. Det er den som er viktigst for meg, poengterer Lisa.

– Mine muligheter på scenen har vært en fin måte å være tydelig med troen på.

Akkurat nå synes hun imidlertid det er veldig spennende med faget hun utdanner seg i.

– I en slik jobb kan man også bety noe for andre, men på en annen arena. En kombinasjon av de to er noe jeg kan tenke meg for framtiden, sier Lisa.

Lisa er også leder i UngFila, ungdomsarbeidet i Filadelfiakirken Oslo, der mannen hennes, Chris-Michael Gustavsen, er ungdomspastor. Hun leder lovsangen.

Musikerfamilie

Som datter av Elin og Thomas Børud og barnebarn av Arnold Børud, fikk Lisa sang og musikk inn med morsmelken.

– Jeg dro på turné mens jeg ennå var i mammas mage, og begynte å synge samtidig som jeg lærte å snakke, forteller Lisa.

Hun mener hun og familiens musikkarrierer bare har vært en naturlig forlengelse av det farfar Arnold Børud startet på 70-tallet. Hun viser til koret Tvers, gruppa Mini-Tvers, senere Børudgjengen, Arnold B. Family. Hennes tante, Linda Børud Lindéh, har sin egen familiegruppe i Sverige, og onkel Ole Børud er en kjent artist i Norge.

Familien Børud har gledet flere generasjoner nordmenn gjennom flere tiår, med sine tilgjengelige og inspirerende låter og tro og liv.

– Musikken har fulgt oss som familie og ble raskt en del av meg også. Jeg satt på pappas skuldre i studio og jeg syntes lydprøver var kjempespennende. Da mamma og pappa spurte om jeg kunne tenke meg å spille inn en plate, var jeg helt med, forteller Lisa.

Hun presiserer at valget om å synge alltid har vært hennes eget.

– Foreldrene mine har aldri presset meg inn i noe, poengterer hun.

Hikkeanfall på scenen

– De var gode på å være uhøytidelige og ta ting som de kom. Hvis Sofie, lillesøstera mi ikke hadde lyst til å synge på en konsert en dag, så slapp hun.

Lisa begynner å le. Hun minnes den gangen hun hadde spist litt for mange boller før en konsert. Midt i en sang begynte hun å hikke, og greide ikke å stoppe.

– Jeg måtte stoppe midt i sangen. Mamma og pappa tok det med et smil og det ble en løs og ledig stemning av hele episoden, husker hun.

Samtidig minnes hun en barndom der å pakke kofferten for å dra på konsertturné var dagligdags.

– Det var ikke bare et glansbilde. Vi er en familie på godt og vondt. Vi hadde det mye gøy, men av og til var vi irriterte på hverandre også.

I starten handlet Lisas sanger mest om Jesus, venner, skolen, sang og dans. Sommeren 2001 spilte Lisa inn sitt første musikkalbum «Lisa Børud». I årene som fulgte ga hun ut et nytt album hvert år.

Det var bestefaren Arnold som skrev tekstene til Lisas første sanger, mens faren Thomas komponerte melodiene og var produsent.

Da tenårene gjorde sitt inntog, ble tonen litt røffere. Hun begynte å satse mer på dansen og ble med i gruppen DM-dansers.

Et skifte

– Det skjedde et skifte da jeg gikk på Videregående, husker Lisa.

– Jeg fikk mer fokus på dansen. Publikumet jeg hadde hatt da jeg var mellom fem og ti år, var nå blitt tenåringer. Det hadde jeg selv også blitt. En fase var over når det gjaldt å synge barnesanger med familien.

Etter en god oppvekst i Fevik utenfor Arendal, med Sørlandskirken som et trygt, åndelig hjem og et godt ungdomsmiljø, flyttet Lisa til Oslo for å begynne på Bårdar danseskole, en toårig fagskoleutdanning i dans. Midt i denne perioden blir hun med i Stjernekamp.

– Det ble et løft for meg hva sangen angikk. I Stjernekamp ble jeg utfordret til å gjøre ting jeg ikke hadde gjort før. For eksempel å utsette seg selv for live tv hver lørdag. Det er en hard sport, sier Lisa og ler.

– Der oppdaget jeg at jeg kunne kombinere sangen og dansen. Det hadde jeg aldri gjort før.

– Det krever vel god kondisjon?

– Ja, det kan du si, men man finner en teknikk på det. Man må planlegge hvordan man skal disponere pust, energi og krefter. Det handler om å gi og ta litt. Det går ikke å være hundre prosent danser og sanger samtidig.

– Hva liker du mest å gjøre i dag, synge eller danse?

– Jeg klarer ikke å velge mellom de to. Det er så forskjellige måter å uttrykke seg på. I dansen viser du mer råskap, men som sanger dreier det seg mer om formidlingen og tekstene, som er veldig viktig for meg.

Å danse for Alexander Rybak i Eurovision Song Contest i for fire år siden, var et høydepunkt i dansekarrieren til Lisa Børud Gustavsen.

I 2020 giftet Lisa seg med Chris Michael Gustavsen som er ungdomspastor i Filadelfiakirken i Oslo.

– Vi traff hverandre på en konferanse, og han ba meg ut på en kaffe. Dermed ble det oss, enkelt og greit.

Å flytte vekk fra barndomshjemmet og Sørlandskirken gjorde at Lisa ble enda mer bevisst på troen sin.

Trengte Jesus enda mer

– Ungdomsmiljøet i Sørlandskirken var utrolig fint. Men troen vokste også mye da jeg flyttet for meg selv til Oslo. Her måtte jeg ta egne standpunker og være tydelig på troen min i miljøer der man er litt alene om å være kristen.

Lisa peker på tiden ved Bårdar danseskole, der mange medelever ikke delte hennes tro, men tvert imot søkte seg mot en helt annen livsstil.

– Da kjente jeg at jeg trengte Jesus enda mer. Han ble enda viktigere for meg. Det skjedde noe med troen min der. Jeg ble enda mer bevisst.

– Hvordan har du kombinert kristentroen når du har vært artist på profane arenaer?

– Jeg har hele tiden vært veldig ærlig om at jeg har en tro og at den er viktig for meg. Det gjelder både Stjernekamp og samarbeidet med Julie Bergan.

Ingen kompromisser

Lisa peker på at hun er bevisst på å stå for de verdiene hun har og ikke gjøre ting som går på kompromiss på det.

– Når man har bestemt seg på forhånd hvor grensene går, er det lett å si nei.

– Det er lett fordi det er noe som er så mye viktigere for meg enn å få en spennende opptreden. Jeg tror ikke jeg hadde nytt den spennende jobben hvis noe hadde lugget i meg og jeg hadde følt meg ukomfortabel i det.

– På hvilke områder har du måttet sette foten ned?

– Klær for eksempel. Jeg er veldig nøye på det. Jeg har en grense på ting og har sagt fra om det, og møtt respekt for det. Det gjaldt spesielt under Stjernekamp der klærne skulle passe med tema og setting. Da måtte jeg være veldig tydelig.

– Har du aldri hatt noe opprør mot troen eller stemplet som gladkristen artist?

– Nei. Noen ganger kunne man ønsket at man hadde et vendepunkt å vise til, men det har jeg ikke. Det har vært en naturlig utvikling, der barnetroen etter hvert ble en del av mitt voksne liv.

Jeg er ikke viktigst i mitt liv

– Har stjernestatusen og artistkarrieren gjort deg selvopptatt?

– Nei, jeg har aldri tenkt at jeg er den viktigste i livet mitt. Både gode folk rundt meg og troen min har bidratt til å få et større perspektiv på hva som er viktig. Jeg har aldri hatt et behov for å vise meg fram. Jeg er bare takknemlig for at jeg har fått være med på denne reisen. .

Andaktsholder

Sammen med ektemannen lager hun nå podkasten Lisa & Chris, der paret snakker om tro og liv. Hun holder dessuten andaktene Plussord på sosiale medier i turnus med kjendisforkynnere som Egil Svartdahl, Synniva Gylver og Andreas Hegertun.

– Blir det mer forkynnelse på deg i tiden som kommer?

– Nei, jeg tror ikke jeg kommer til å stå på talerstolen og holde en halv times preken. Jeg liker bedre intervjusituasjonen. Slik vi gjør nå. Det er litt mer uhøytidelig og spontant.

Like fullt synes Lisa det har vært morsomt å være med å lage ett minutts lange andakter som skal ha et tydelig poeng.

– De andre er jo erfarne forkynnere, og så kommer jeg, da. Jeg har en som hjelper meg å formulere budskapet. Det skal jo noe til å få sagt noe viktig på ett minutt. De andre er pastorer og drevne i å skrive taler, men de synes det er vanskelig de også. Vi møtes jevnlig og hjelper hverandre.

Lav terskel for å be

– Hvordan kommer troen til uttrykk i din hverdag?

– Livet med Gud er så viktig både for Chris Michael og meg. Helt fra vi ble sammen begynte vi å lese vi et bibelvers hver dag, skrev ned hva vi tenkte og sendte det til hverandre, eller snakket om det. Nå leser vi hver for oss, men ber alltid sammen. Vi snakker om det vi har lest og ber for hverandre. Det er veldig lav terskel for det i vårt hjem. Heldigvis.