Lissepasning fra prekestolen

31. oktober 2010. Små spøkelser svever fra dør til dør i Skiens gater for å tigge etter godteri, men akkurat i år fangsten mager. Mange hus har prioritert helt andre skikkelser med hvitfarget drakt denne mørke høstkvelden. En legende skal nemlig takkes av.

Flomlysene over Skagerak Arena, hjemmebanen til fotballklubben Odd Grenland (i dag Odds Ballklubb), kan sees på lang avstand. Årets siste hjemmekamp, mot Start fra Kristiansand, er en tett og jevn batalje. Like før full tid er stillingen 1-1. På sidelinjen står en 34-årig lyslugg og tripper. Anders Rambekk skal byttes inn for å få sine siste minutter på banen han tilbragt ni år av sin fotballkarriere. Publikum reiser seg idet klubbhelten entrer kunstgresset.

– Her lukter det en scoring av Rambekk, med venstrefoten, og at han blir den store helten, spår kommentatorene på lokalradioen.

Klokka tikker mot 90 minutter. Fortsatt 1-1. Tiden er i ferd med å renne ut.

Ble aldri pushet av foreldrene

Ti år har gått siden Anders Rambekk la fotballskoene på hylla, når Korsets Seier treffer ham på lille Kjølnes Stadion i Porsgrunn. Det var her, i breddeklubben Urædd, at den nå 44 år gamle KrF-politikeren startet sin fotballkarriere - som senere ledet ham til Pors Grenland, Odd, Lillestrøm og Norges herrelandslag.

– Fotball har alltid vært veldig gøy. Det er gleden ved å spille som har vært drivkraften min.

Rambekk sitter på innbytterbenken og titter bort mot en gjeng elever som har utegym på kunstgresset. Fotball er naturligvis aktiviteten.

– Mine foreldre pushet meg aldri som liten. Samtidig fikk jeg frihet til å trene så mye jeg ville. Det var ikke alle forunt i mitt miljø, sier han og sikter til en tid hvor organisert idrett og kristenliv nødvendigvis ikke var så gode lagkompiser.

Innimellom all treningen var Rambekk med i pinsemenigheten Evangeliehuset Porsgrunn sammen med familien. Det var også her han som 19-åring skulle få en opplevelse som ble definerende for fremtiden.

Riktig arena

– Jeg har aldri vært den som står på første rad og rekker opp begge hendene, smiler Rambekk.

Den vordende elitespilleren plasserte seg trygt på bakerste benk, men budskapet fra forkynneren ved prekestolen traff ham som en presis langpasning.

– Han spurte rett ut: «hva vil du gjøre med livet ditt?» Jeg stod på startstreken av en mulig fotballkarriere og var på søken etter bekreftelse. Da jeg hørte forkynnelsen, lukket jeg øynene og hadde min egen lille stund med Jesus. Jeg husker godt at jeg etterpå kjente en fred over at toppfotballen skulle være min arena å være en etterfølger av Jesus på.

Resultatet ble 291 offisielle kamper på elitenivå, fordelt mellom klubbene Odd Grenland og Lillestrøm, for den allsidige forsvarsspilleren. Den kristne troen var han aldri redd for å skjule for lagkameratene og omgivelsene.

– Jeg husker at jeg havnet i riksmedia som ville lage en sak ut av at jeg var kristen og fotballspiller. Men for meg var det helt normalt å ha en tro.

– Hvordan har troen preget deg som fotballspiller?

– Det blir som en ballast, en trygghet og en havn i en hverdag med mye press. Jeg er nok ikke så religiøs som person, men samtidig veldig opptatt av at troen er noe man bærer med seg gjennom livet - ikke legger fra seg. I tillegg merker jeg at kristne fotballspillere som regel er gode kulturbærere for idretten ettersom verdiene har mange likhetstrekk, sier Rambekk og peker på nåværende Odd-kaptein Steffen Hagen som har misjonærbakgrunn og er åpen om sin tro.

Rambekk er opptatt av at kristne ikke skal måtte skjule det de tror på. Han erkjenner likevel at det er blitt tøffere å stå opp for konservative verdier fordi man fort kan bli stemplet som for eksempel mørkemann.

– Å være en tydelig troende mener jeg er viktig. Enten det er i idretten eller andre steder. Det skal være plass til kristne i samfunnet. Selv om man kan spørre seg hvor lett det faktisk er i dag. Jeg opplevde heldigvis aksept for det i mine fotballmiljøer.

Solskjær-prat om livet

I i 2006, under perioden i Lillestrøm, fikk Rambekk en telefon fra daværende landslagstrener for Norge, Åge Hareide.

– Det var selvfølgelig veldig gøy å få muligheten til å spille for Norge, og noe jeg ser tilbake på med stolthet. Jeg følte jeg var på mitt beste akkurat da. Samtidig var det ikke helt forventet å bli kalt opp ettersom jeg nærmet meg 30 år, humrer han.

Plutselig satt Lillestrøm-spilleren og spiste hotellfrokost ved samme bord som John Carew, John Arne Riise og Ole Gunnar Solskjær.

– Akkurat nå føles det hele veldig langt unna. Jeg lever veldig i nuet, så å tenke tilbake på at jeg satt igjen etter måltidene og hadde lange en-til-en-samtaler om livet med han som nå er manager for Manchester United, er ganske utrolig, sier Rambekk og legger til at han ikke er overrasket over at Solskjær har nådd langt som trener.

– Ole Gunnar har alltid gitt hundre prosent, både på og utenfor banen. Slikt blir lagt merke til.

Sårbar overgang

– Men du valgte en litt annen karriere etter livet som fotballspiller?

– Treneryrket var ikke helt min greie. Derfor er jeg svært takknemlig overfor min svigerfamilie som tilbød meg en jobb i familiebedriften Reklameservice, som avdelingsleder her i Porsgrunn. Det ble en god inngang for meg til et liv utenfor fotballen. Jeg trives veldig godt.

Rambekk tar en liten pause. Ansiktet får raskt en alvorlig mine.

– Jeg mener idretten har et stort ansvar overfor egne utøvere når de nærmer seg karriereslutt. Jeg tenker på Petter Northug som åpenbart har strevd med overgangen fra livet som aktiv utøver. Jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsen av det tomrommet som oppstår. Det som er trist er at det er veldig mange eksempler på idrettsutøvere som får problemer i overgangsfasen.

– Mange?

– Mange!

– Og dette er noe du vet?

– Ja. Både gjennom tidligere jobb som toppidrettsmentor i Kristen Idrettskontakt (KRIK) og i samtale med mange idrettsfolk. Når utøvere en gang legger opp, bør de allerede før den dagen kommer ha fått veiledning med tanke på fremtiden, sier Rambekk.

Bekymret for eget parti

En kan høre politikeren i stemmen til Rambekk nå. Ved siden av jobben i Reklameservice, har 44-åringen sittet i Porsgrunn bystyre for KrF siden 2015. Det begynte med at han satt seg opp på listen før lokalvalget for fem år siden, uten spesielle forventninger. Men etter at valgsedlene var talt opp stod hans navn igjen som én av to på topp.

– Jeg ble fortalt at slike bykst ikke var spesielt vanlig, sier Rambekk som etter valget tok på seg rollen som utvalgsleder for barnehage, skole, kultur og idrett.

– Det var en drømmerolle for meg!

I 2019 blir han gjenvalgt, og i Porsgrunn går KrF frem med ett prosentpoeng sammenlignet med fire år tidligere. Et positivt resultat i et ellers så begredelig valg for KrF.

– Hvorfor ville du inn i politikken?

– Først og fremst for å kunne utgjøre en forskjell. Dessuten liker jeg utfordringer, og utfordret blir jeg virkelig som politiker. Akkurat den følelsen har jeg lett etter etter at jeg sluttet med fotball.

Rambekk omtaler seg som stolt KrF-er, men ser med alvor på fremtiden til sitt eget parti. Ifølge en undersøkelse av gjort av Kantar sin gallup for TV 2 i juli, får KrF en oppslutning på 3,9 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng under den berømte sperregrensen på 4 prosent.

– Norge vil bli et fattigere land uten KrF. Mye fattigere, sukker han.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg mener KrF er det partiet som våger å ta diskusjoner om verdispørsmål. Jeg er oppriktig bekymret for hva som skjer med Norges kristne arv dersom KrF ender under sperregrensen ved neste års valg. Jeg ser ikke hvilke andre partier tar diskusjonen opp slik Krf gjør.

– Hva må til for å snu trenden, tror du?

– Det perfekte partiet finnes ikke. Men jeg tror det handler om å bygge på det man er gode på, som i fotballen. Så må vi frem mot valget finne de gode sakene og være flinke til å fremsnakke dem i valgkampen. Drillo tok Norges landslag langt ved å dyrke styrkene til spillerne som på papiret var svakere enn motstanderne. På samme måte tror jeg KrF må spille på sine styrker, som jeg mener er verdigrunnlaget. Så vil resultatene forhåpentligvis komme.

Jubileum avlyst

Fotballreferansene sitter løst hos mannen som endte på sju kamper med flagget på brystet. Rambekk har siden han la opp forsøkt å utnytte seg av sitt eget navn for å kunne påvirke samfunnet rundt seg på en positiv måte. Som da han i 2010 startet opp fotballskolen «Amadeus» sammen med vennene Stian Vegelbo og Halvor Nyen i regi av Evangeliehuset. Totalt er det over 80-100 frivillige som er med å hjelper til. Tilbudet var for barn i barneskolealder og skulle være gratis.

– Å se hva fotballskolen har blitt er for meg en drøm og helt fantastisk. Vi skulle arrangert for tiende året på rad i sommer, men korona satt dessverre en stopper for jubileet, forteller Rambekk.

Amadeus Fotballskole har fokus på verdier som trygghet, kreativitet, mestring og glede. Aktivitetene arrangeres like utenfor Evangeliehuset, hvor grunnleggeren selv tok avgjørelsen om å satse for fullt på fotballen.

– Interessen er voldsom, og vi pleier å være fullbooket i løpet av noen timer. Flere foreldre, som ikke har råd til å ha barna sine i organisert idrett, har uttrykt stor takknemlighet for tilbudet. Å inkludere alle i idretten har vært en motivasjon for meg, og er dessuten noe jeg brenner for i politikken.

Et blunk fra Gud

Anders Rambekk lever i nuet. Akkurat nå er nuet familien med kona Siv Merethe og barna Ludvig (13) og Lotta (11). Ludvig skal bli proffspiller som pappa, mens Lotta synes fotball for det meste bare er gøy. I andre rekke ser Rambekk etter muligheter for å bruke sin posisjon som politiker og med sine verdier til å påvirke samfunnet positivt.

– Jeg tror alt det som skjedde etter fotballkarrieren var meningen. Og jeg kunne knapt fått en bedre avskjed, minnes han smilende fra oktoberkvelden på Skagerak Arena i 2010.

På overtid svinges et innlegg fra høyre inn foran målet til Start. Innbytter Rambekk er blitt med i angrep og kommer stormende fremover på motsatt side. Ballen stopper først i en Start-spiller, før den triller rolig bakover i feltet.

«Der er Rambekk med venstrefoten... Og han gjør det! Han setter den inn! Anders Rambekk! Ai ai ai!»

Kommentatorene reiser seg og applauderer i bua. Det samme gjør 6.028 tilskuere. Rambekk blir matchvinner i sin siste hjemmekamp for klubben i sitt hjerte.

– Det er en fantastisk avslutning fra Anders. Vi skal ikke se bort fra at han har litt hjelp ovenfra, sa en smilende Odd Grenland-kaptein Morten Fevang til VG etter kampen.

Ti år senere avslører hovedpersonen selv hva han tenkte etter scoringen:

– Jeg følte det som at Gud blunket ned til meg og sa: «Det var slik det skulle være, Anders».