Livet ditt etter korona

Jeg vet jo ikke hvordan du har det, men ærlig talt så er jeg ganske lei korona. Kanskje syns du hjemmekontor var litt deilig i starten, eller at det at noe av det sosiale trøkket og forventingene ble redusert egentlig var litt godt? Eller kanskje var du ensom fra før, og opplevde det verre enn noen gang? Det er mye en kan si om koronakrise, og vi har nok alle opplevd det forskjellig. Men i denne ukas Disippel spalte har jeg lyst til å hjelpe oss å se videre til hvordan vi vil leve etter denne krisen. For det går over – en gang. Forhåpentligvis snart. Men at vi rykker tilbake til å leve slik alt var før, det tror jeg ikke. Det går over, men det blir aldri helt det samme. Da kan det være fint å reflektere over hva vi egentlig vil, i stedet for å bare flyte med litt ubevisst.

1. Hva vil du beholde?

La oss starte med det positive. For i det meste finnes det positive ting å ta med seg. Til og med i kriser og vanskelige situasjoner finnes det ting Gud vil lære oss og gi oss, selv om selve situasjonen ikke er hans vilje. Jesaja 45:3 sier at Gud vil gi oss skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Så til og med i koronakrisen har Gud gitt oss skatter som vi kan ta med oss, og lade berike livet og troen også i etterkant. Hvis du er som meg er det lett å glemme det Gud lærer oss når omstendighetene endres. Det krever bevisste valg åta det med seg inn i neste sesong. For min del har jeg lært endel om å være fleksibel, og at jeg ikke har kontroll selv på de tingene jeg ofte tror jeg har kontroll på. Og at det til syvende og sist er Gud vi kan stole på. Ikke alt vi har av trygghet, gods og gull bare fordi vi bor i Norge. Alt annet enn han kan bli borte, men da er han nok. Jeg har også blitt mer bevisst på verdien av den ære relasjonene mine. Og viktigheten av å sette de høyt. Om det er nære venner eller familie. Og bevisstheten om at ikke alle mennesker har akkurat de nære relasjonene, men at min lille «kohort» kanskje kan gjøre plass til en til.

Hva har du tenkt å ta med deg videre?

2. Hva vil du ta tilbake?

I forbindelse med at det var ett år siden nedstengingen spurte God morgen Norge seerne hva de savnet med hverdagen. Svarene var ikke så sprikende. Det var i stor grad klemming, festing og reising. Tenk tilbake til før Korona. Hvordan var livet ditt? Hva satte du pris på? Jeg savner å inkludere over en lav sko, klemme når jeg skal trøste og gratulere (og hele tiden ellers for så vidt), jeg savner å reise og å mingle. Jeg savner å glede meg til noe som jeg vet blir noe av, i stedet for at alt i kalenderen får et spørsmålstegn bak seg, eller mest sannsynlig blir på Zoom.

La oss være frimodige når dagen kommer og vi kan slippe oss løs. Kanskje kan det være en mental sperre å omfavne friheten vi da får tilbake? Men la oss klemme om både den og våre kjære med full kraft. Bent Høie har lovet fest – og jeg blir gjerne med.

3. Hva vil du la ligge igjen?

Selv om vi er bevisst på at vi vil ha noen ting tilbake, vil det nok kreve aktive valg for å reetablere endel ting også. Da tenker jeg kanskje ikke på håndhilsing og klemming. Men det kan være lett å fortsette å velge sofakroken hjemme, i stedet for gudstjenesten søndag formiddag. Det kan være lett å ha nok med seg selv i stedetfor å invitere noen som trenger det på middag. For sammen med restriksjonene kommer det en form for komfort og passivitet som jeg ikke tror vil bygge verken gode liv eller ekspandere Guds rike noe særlig. Om vi liker det eller ikke preger en sånn sesong livene våre. Det blir spennende å se om det bare har endret handlinger og vaner for en tid, eller om våre verdier og verdensbilde også er endret. For det er ikke nødvendigvis bare vaner, men også uvaner en etablerer gjennom en slik sesong. Kanskje blir det for mye joggebukse og sjokolade på hjemmekontoret, og for mange kvelder på sofaen når en har fri? La oss utfordre oss selv på å legge vekk de tingene allerede nå. Kanskje er dette anledningen til mer tid i Guds ord? Bønnestunder i familien? Legg vekk koronasløvheten nå, sånn at den ikke blir med etter pandemien.

Paulus sier at han vet hva det er å leve med lite og han vet hva det er å leve i overflod (Fil 4:12).Han har opplevd Gud i ulike sesonger i livet. Hver sesong har sine utfordringer, sine muligheter og sin nåde. Jeg ber om at Gud skal gi oss visdom til å finne de skjulte skattene og høre hvordan Gud leder og former oss – også i denne tida.