Livet er skjørt

Søndagsskolelæreren Eva-Brit Langva levde idealet, småbarnsidyllen og familieromantikken. Det virket så gjennomsolid, så urokkelig. En rekke omstendigheter senere ender hun opp som rusmisbruker. Livet er i grus. Men på imponerende vis reiser hun seg igjen mange år senere.

Mystisk nok skriver vi denne uken også om Salt-menigheten nyplanting i Os, en bygd noen mil sør for Bergen. I 2017 ble forsamlingen etablert. Denne måneden måtte de gjøre retrett og legge ned gudstjenestene. Pastor Daniel Matthiesen, som ledet plantingen, er imidlertid trygg på at forsamlingen vil gjenoppstå. Håpet er at dette er et tilbakesteg før man går to frem.

Baptistpastor Bjørn Olav Hansen forteller om hvordan han reiser som menneske, troende og pastor etter å ha blitt kronisk syk.

Det forteller oss noe. Livet er skjørt. Fryktelig skjørt. Bare spør Job. Av årsaker som lå utenfor hans kontroll endte han med enorme tap og grusomme lidelser. I den andre enden av skalaen har du Judas Iskariot, bibelhistoriens Quisling. Han levde blant de tolv disiplene. DE tolv disiplene, direkte under Jesus Kristus. Han levde idealet, drømmen, noe vi alle kan misunne. Han vant nærmest i Lotto, for hvor mange er det forunt? Tar vi med hele menneskeheten samlet sett må det ha vært tolv av titalls milliarder. Sjansene er faktisk dårligere enn man har med vinnerloddet i Lotto.

Det forteller oss noe mer. Vi er skjøre. Mennesket er skjørt. Vår natur er skjør.

I kristenheten har vi bygd opp noen idealer, noen forventninger til oss selv og andre, som i for seg ofte er riktige og gode. Faren er likevel at når vi faller, så faller vi så dypt at vi ikke klarer å reise oss igjen. Følelsen av skam og mislykkethet ispedd litt stolthet gjør det kanskje er lettere vike unna. Følelsen av å ikke være bra nok er så opp-ned i møte med det kristne budskapet. Den burde være totalt fremmed for alle troende. Likevel lever den i beste velgående.

I KS tror vi det er gode grunner at Bibelen forteller oss om så mange fall; Saul, Peter, David, Judas, Salomo, Noa og Moses for å nevne noen. Siden vi ramser opp kan vi nevne Israelsfolket som en enhet, nærmest alle kongene i Det gamle testamentet og fem av syv menigheter i Johannes´ Åpenbaring blir bedt om å omvende seg.

Det som gleder oss i KS at vi fortsetter den tradisjonen. Hvorfor? Fordi terskelen for å komme seg opp på hesten igjen må senkes. Nåden gir oss håpet om et evig liv. Likevel er den enda mer, et budskap. Om å gi oss selv og hverandre mer nåde. Ofte. Hver dag egentlig.