Lovsangens plass i gudstjenesten

I de fleste pinsemenigheter har lovsangen en stor plass i forsamlingen. Det gir mange muligheter for kreativ utfoldelse, nådegavebruk og utvikling. Men først og fremst har lovsangen plass fordi vi vil ære Gud.

Vi starter gjerne gudstjenestene med en gledesfylt lovsang hvor vi setter ord på vår begeistring over Gud, og som minner oss om at gudstjenesten er en feiring. Gudstjenestene skal ha rom til hele livet, og lovsangen løfter blikket vårt på Guds storhet, uavhengig av våre omstendigheter.

Jesajas bok viser dette: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende» (Jes 57,15).

Lovsangsteologi

Lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi, Roald Zeifferts, finner i sin forskning at mange ungdommer leser sjelden i Bibelen og oftere bygger sin teologi på tekster fra lovsanger. Han forteller at lovsangstekster blir oppgitt som viktigere enn både forkynnelse og bibeltekster når ungdom blir bedt om å rangere hva som former troen deres.

Som kristne ledere og kirker må vi derfor jobbe langsiktig og godt med å løfte opp Bibelens betydning. Samtidig må vi ta innover oss realiteten akkurat nå: hvordan kan vi hjelpe ungdommene å få en sunn teologi når deres hovedinput for troen er lovsangstekster?

Mennesket i sentrum

I samfunnet vårt ellers er det meste av formidling antroposentrisk, altså at mennesket er midtpunkt. Her er den kristne troen så radikalt annerledes enn mye annet vi kjenner til.

Den kristne troen handler om Jesus, og å ta imot det Jesus har gjort for oss. En sunn og livslang tro må bygges på en åpenbaring av hvem han er og hans hellighet. Så hva slags teologi formidles i lovsangene vi synger på gudstjenester?

Dersom tekstene handler mer om hvem jeg er og hva jeg skal gjøre, vil troen formes av dette. Jaget etter opplevelser kan bli problematisk for noen, og usunt viktig.

Jesus i sentrum

Målet med lovsangene vi synger på gudstjenestene har ikke først og fremst noe med oss å gjøre, at vi skal oppleve oss nær til Gud eller få en ny opplevelse av hvem han er. Lovsangens hensikt er at vi ærer han – responderer på hans kjærlighet, den han er, det han har gjort for oss. Hovedpersonen i lovsangene våre må derfor være Jesus, de bør handle mer om Jesus enn om mennesket – altså være teosentriske.

Når vi velger jesussentrerte lovsanger vil det hjelpe oss å løfte blikket opp på ham, vår frelser. Essensen i lovsang er at den er til Gud og om Gud. I bunn og grunn er den et uttrykk for selve evangeliet. På grunn av hvem han er og det han har gjort kan vi lovsynge Ham.

Da vil lovsangen minne oss på hvem vi er i Gud. Det vi takker Gud for, den kjærligheten vi responderer på, den viser hvilken verdi vi har.

Kan man leve bare på lovsang?