Pinsekommentar
FEIRING: Vi starter gjerne gudstjenestene med en gledesfylt lovsang hvor vi setter ord på vår begeistring over Gud, skriver Øystein Gjerme. Her fra Impuls Lovsang 2019.
Bjørn Olav Hammerstad
Lovsangens plass i gudstjenesten
Målet med lovsangene vi synger på gudstjenestene har ikke først og fremst noe med oss å gjøre.
I de fleste pinsemenigheter har lovsangen en stor plass i forsamlingen. Det gir mange muligheter for kreativ utfoldelse, nådegavebruk og utvikling. Men først og fremst har lovsangen plass fordi vi vil ære Gud.
Vi starter gjerne gudstjenestene med en gledesfylt lovsang hvor vi setter ord på vår begeistring over Gud, og som minner oss om at gudstjenesten er en feiring. Gudstjenestene skal ha rom til hele livet, og lovsangen løfter blikket vårt på Guds storhet, uavhengig av våre omstendigheter.
Jesajas bok viser dette: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende» (Jes 57,15).
