Spørsmål og svar
Mannen min forledes av fotball på tv
Spørsmål:
Fotballen er i gang igjen, Premier League, eller hva det heter. Skrekk og gru! Jeg vet at de neste ti månedene består av meningsløs løping etter ball på tv der jeg må jobbe med meg selv for å beholde besinnelsen.
Litt lettere hadde det vært hvis ikke det var så mange viktige kamper på søndager, ofte midt i kirketiden. Jeg vet, eller jeg tror i hvert fall, at mannen min egentlig vil i kirken. Men når søndagen kommer, er det vanskelig å lokke ham fra tv-skjermen.
Jeg føler også at dette blir verre og verre, at han mister mer og mer interesse for kirke i takt med stadig flere hobbyer og interesser.
Jeg vil gjerne at våre to barn skal vokse opp med kirke som en naturlig del av livet, men jeg begynner å bli redd for at jeg må dra dette lasset alene.
Kvinne (34)
Svar:
Mange av fritidssyslene vi fyller livene våre med, er et fenomen som har vokst fram de siste tiårene i Norge. I takt med velstandsøkningen. Ukene kan være travle, spesielt i en småbarnsfase. Når så helgen kommer, har mange et behov for å koble av med noe de synes er kjekt. For mange menn især, betyr det fotball. I tillegg har medierevolusjonen gitt oss en tilgjengelighet på underholdning som er mye større enn tidligere.
Du er frustrert! Det setter du jo navn på gjennom å beskrive mannen din som hekta på meningsløs løping etter en ball. Skrekk og gru. I tillegg opplever du å måtte dra lasset alene når det kommer til prioritering av det å gå i kirken.
Du må være observant på at den frustrasjonen du bærer på ikke blir kronisk og ødeleggende for deg og familien din. En relasjon som utvikler seg til å bli «giftig» virker fort ødeleggende.
Let og finn
Jesus er den som sier i Bibelen, at den som leter, han finner! Enten du leter etter det gode eller det dårlige. Du vil finne det du leter etter.
Dette har du jo erfaring med, noe jeg aner i frustrasjonen du legger for dagen. Det er aldri vanskelig å finne de dårlige sidene ved andre, om du bare leter etter dem. Det samme er sant om det som er godt. Bare tenk tilbake til da dere var nyforelsket.
Jeg forstår at du primært er ute etter et råd for hvordan du skal få mannen din opp av sofaen og bort fra tv-skjermen. At han må komme på banen og ta initiativ og ansvar i familien.
Jeg er enig med deg i at det ville vært svært bra, men jeg vil først oppmuntre deg på noen initiativ. Du har nemlig en iboende kraft til endring. Selv om du bare representerer den ene parten i relasjonen, er det særs viktig at du bestemmer deg for endring. Da vil nemlig endring komme.
Ta ansvar
Om du lever med stress og slitasje i forholdet til din mann, stopp! Våg å erkjenne det. Relasjonelle spenninger vi lever i må vi ta ansvar for. Du kan ikke delegere dem bort til mannen din. Å ta ansvar, på engelsk «responsability», består av ordene «respons» og «ability» Med andre ord er du gitt en mulighet til å handle, «ability to respond».
Jeg skjønner at du har lyst å overtale mannen din og har et behov for å styre relasjonen i en bedre retning. Men alt det knyttes til ideen om at det er han som må endres. I de fleste tilfeller er det vanskelig å få andre til å endre seg. Men om jeg derimot endrer meg først, vil det skape ringvirkninger i hele familien.
Som terapeut har jeg mange ganger blitt dradd inn i spillet «win and loose»; jeg har rett, du har feil. Det som ligger bak, er ideen om at svaret er knyttet til å få den andre til å endre seg. «Du må endre deg – slik at jeg kan føle det bedre – ikke tal til meg i den tonen, skjerp deg. Slutt å behandle barna slik. Du er alltid slik. Du gjør aldri noe.»
Det er alltid eller aldri kommunikasjon. Vi ender opp med å konkludere: «Nå må noe skje her. Det må endring til. Og den som må endre seg, er du.» Vi ber den andre om endring, slik at jeg kan bli mer lykkelig og tilfreds.
Om jeg derimot endrer meg først, vil det skape ringvirkninger i hele familien.
Den andre er altså årsaken til at jeg ikke trives. Men! Kraften til endring ligger en annen plass. Den ligger hos deg. Ta initiativ. Velg, uten å sitte å vente på at han skal våkne.
Bruk et annet «språk». Du slutter å bebreide og leter aktivt etter muligheter. Dette er «medisin» inn i alle dårlige relasjoner. Her er noen eksempler fra Bibelen: «Gi av seg selv – tjene – løfte andre opp – ta ansvar – elske i gode som i onde dager – vaske føttene til andre – tilby andre det en selv vil ha.»
Ikke bli et offer
Nå synes du kanskje at dette var blodig urettferdig. Her stiller du spørsmål for å få mannen din til å ta ansvar og så ender du opp med at du blir den ansvarlige. Men hør; ikke bli et offer for hans «dårlige» valg. Ta ungene med deg og vis vei med tanke på kirke.
Så ville jeg også tatt initiativ til en gjennomgang mellom dere på hvilke familieverdier dere vil bygge sammen. Vær tydelig på at du vil endring. Spill ham inn på den måten at du utfordrer på hva han ser for seg. Sammen kan dere sette opp slike familieverdier som dere så forplikter dere på å styre etter. Der kan en gi rom for hobbyer og interesser.
Dere blir enige om noe som er viktig for dere begge, og gir samtidig rom for særinteresser. Når en eier en slik kommunikasjon sammen, vil mye kunne endres til det bedre. Det å få hjelp til å finne slike verktøy som fungerer mellom dere er en bra investering. Det kan være et annet vennepar dere kan prate om dette med, eller en familieterapeut eller andre dere har tillit til.
Sist, men ikke minst. Bring mannen din til Gud i bønn. Det er ikke få kvinner som ber for sine ektemenn. At de skal få en åndelig oppvåkning. Og den som ber, han får. Våre særinteresser og hobbyer kan fylle visse behov. Men menn som brenner for kirke og familie er tusen ganger bedre. Og de mennene kan bare Gud skape.