Mauren og Gud

Jeg betraktet en maurtue forleden. For et byggverk – med tusenvis av små kryp i et harmonisk fellesskap!

Det var maurens systematiske utholdenhet som fikk Salomo til å utbryte: «Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis» (Ordsp 6,6).

Den avdøde danske presten Johannes Møllehave ga den første boka si tittelen «På myrens fodsti», fordi han fant det spennende «å se tingene fra maurstien, skrått nedenfra i barnets perspektiv».

For mauren der nede må alt der oppe fortone seg skremmende og uforståelig. Mennesket er en fiende som av og til gjør det vi gjorde som smågutter – pirket oppi tua for å se hva som skjedde. Og vi forårsaket kaos, ødeleggelse og forvirring.

Stor avstand

Om avstanden er stor fra mauren til mennesket, er den ikke mindre fra mennesket til Gud. En viktig erkjennelse, ikke minst når vi fristes til å snakke om Gud som om han er «vår» eiendom eller som om vi kjenner Gud fullt ut.

Paulus sier: «Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: 'Hvorfor gjorde du meg slik?'» (Rom 9,20) og «For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis …» (1 Kor 13,9).

Gud er ikke i lomma vår, men vi er i Guds univers. Og der mennesker i sin dårskap kan ødelegge en perfekt maurtue, kommer Gud til mennesker som ødelegger hverandre og er i ferd med å destruere hele «tua» vår. Vi kunne ikke bli som Gud, men Gud ble som oss; en grenseløs kjærlighet til små mennesker og livet på jorda.

Omsorg for de minste

Det er nok av småkryp og småfugl i Bibelen som beskriver Guds omsorg for det minste liv: «Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark …» (Jes 41,14). «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Luk 12,6).

Og Hans Børli sier i diktet Under himmelen: «Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne strå på jorda, men også lengselens kongevei av lys der Guds fotspor står tegnet i stjernestøvet. Jeg er et menneske. Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.»

Det kan være mye god teologi i en rusletur i skog og mark. Eller – i møtet med maur, meitemark og spurver! God tur!