Leserinnlegg
Med påholden penn
Jeg sto på badet en søndagsmorgen. Radioen sto på, og tonene fra sangtimen med Nils Abrahamsen fylte rommet.
Så lød Sissel Kyrkjebøs klokkeklare stemme. Hun sang Lina Sandells udødelige sang «Blott en dag …». Sangen grep meg, og det var som om tonene og ordene smøg seg inn gjennom porene i huden, og ikke kun gjennom ørene! Denne sangen har vært til stor trøst i prøvelser for mange: « … för var särskild tid med särskild nåd»! Og til stor glede.
Annonse
Hva er det som gjør at sangforfattere som Lina Sandell og Fanny Crosby har laget sanger som har levd i hundre år og mer, og som fortsatt er elsket av mange? Jo, de er skrevet «med påholden penn»! Helligånden var der og inspirerte, ga dem ordene som de festet til papiret.
Jesus sa jo også at «uten meg kan dere intet gjøre». Slik ble det menneskelige parkert når det gjelder alt som har med Guds rike å gjøre.
En annen sang som ble til under Åndens salvelse, er «Navnet Jesus blekner aldri …». I 1999 ble den kåret til «Århundrets bedehussang» under bedehusfestivalen i Ørje, og i 2005 ble den kåret til «Århundrets salme» i TV2.
Det finnes en lang rekke andre sanger og salmer som jeg mener unge også vil ha glede av å synge.
Sangen ble skrevet av David Welander. Han deltok på et møte i Templet i Kristiania i 1922, der Frelsesarmeen markerte 35 år i Norge. Taleren tok utgangspunkt i Salme 72,17: «Hans navn skal skyte friske skudd.» Welander ble så inspirert at han forlot møtet og reiste hjem til Lørenskog. På toget ble de to første versene pluss refrenget festet til papiret, og det tredje etter hjemkomsten.
Sangen er oversatt til en rekke språk, blant annet japansk. Her hjemme er den tatt opp av lovsangsband, og det er bra. Men det finnes en lang rekke andre sanger og salmer som jeg mener unge også vil ha glede av å synge, og som vil være en skatt å hente fram ettersom årene går. Blant andre sangene til Sandell og Crosby, som er i ferd med å gå i glemmeboken. Det er trist, og det er vanskelig for meg både å forstå og å akseptere.
Nå er det stort sett lovsang som dominerer. Og det til tross for at en rekke personer, også med faglig bakgrunn til å uttale seg, har påpekt ensidigheten. Allsangen og gleden ved å synge går ofte tapt under slike forhold. «Både og» er et uttalt ønske fra mange. Hvem tar initiativet til å få større bredde når det gjelder sang og musikk i våre menigheter?
Når ungdom er sammen, skjønner jeg at det er lovsang som gjelder. Og i vid forstand bør vi alle lovsynge. Men da må lovsang defineres bredere.
Da lovsangsbølgen slo inn over landet, var det mye inspirasjon og åndelig kvalitet over det som ble laget. Men kvaliteten sank, og det er blitt skrevet låter (!) som dessverre ikke holder mål verken språklig, teologisk eller når det gjelder melodi. Heldigvis finnes det lovsang som er blitt til «med påholden penn». Men lovsang som sjanger egner seg best «live».
Annonse
Ved over føringer via tv fra møter og konferanser bør det velges sanger og salmer fra vår rikholdige sangskatt.
