For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Leserinnlegg

LIVE: Lovsang som sjanger egner seg best «live», skriver Halvard Lars Udnesseter. Her fra Pinsebevegelsens konferanse Led20.

Med påholden penn

Publisert Sist oppdatert

Jeg sto på badet en søndagsmorgen. Radioen sto på, og tonene fra sangtimen med Nils Abrahamsen fylte rommet.

Så lød Sissel Kyrkjebøs klokkeklare stemme. Hun sang Lina Sandells udødelige sang «Blott en dag …». Sangen grep meg, og det var som om tonene og ordene smøg seg inn gjennom porene i huden, og ikke kun gjennom ørene! Denne sangen har vært til stor trøst i prøvelser for mange: « … för var särskild tid med särskild nåd»! Og til stor glede.

Hva er det som gjør at sangforfattere som Lina Sandell og Fanny Crosby har laget sanger som har levd i hundre år og mer, og som fortsatt er elsket av mange? Jo, de er skrevet «med påholden penn»! Helligånden var der og inspirerte, ga dem ordene som de festet til papiret.

Powered by Labrador CMS