Meg i mengden

Det er minst 34 referanser til «Jesus og folkemengder» i evangeliene. Disse folkemengdene har en rolle og en funksjon i dramaet omkring ham. Sosialpsykologer har utviklet flere teorier som forklarer hvordan psykologien til en gruppe er annerledes, og påvirker individene som er i den. Man ser på atferd og tankeprosesser hos det enkelte medlem av gruppen, og gruppen i sin helhet. Det er klart at ansvarsfølelsen til individene går ned, og at gruppen i sin helhet i økende grad oppfører seg som en enhet.

Folkemengdene har en funksjon i dramaet rundt Jesus. «Og da han så folkemengden, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter» (Matt 9,36).

Jesus ser folkemengden, men han ser også folk i mengden. Han ser den enkelte som individ, og i de fleste historiene om folkemengdene så får vi innblikk i enkeltpersoners opplevelser i møte med ham.

Søren Kierkegaard sier:

«Jo større gruppe, jo mer sannsynlig er det at det den lovpriser er idioti, jo mindre sannsynlig er det at det er sant, og minst sannsynlig at det er en evig sannhet, for i evigheten, selvsagt, er det ikke noen mengde i hele tatt.»

Kierkegaard advarer oss mot mengdens påvirkning. Vi må ha et bevisst forhold til å ikke tenke som mengden, gjøre som mengden og snakke som mengden; vi er mennesker hver for oss.

De fleste er kjent med formuleringen: «Du kan ikke hindre fuglene i å fly over hodet ditt, men du kan hindre dem i å bygge rede i håret ditt.» Det finnes ulike varianter, men poenget er det samme. Det er en stor mengde ord og tanker som svirrer rundt oss, men vi må selv være ansvarlige for hvilken av dem som skal være med å forme våre liv.

Romerbrevet har en interessant disposisjon. Etter at han har sagt hva som er den kristne troens grunnvoll i brevets første 11 kapittel, så sier han hvordan vi skal leve fra kapittel 12 og utover.

«Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (Rom 12,1–2).

På troens grunnvoll skal det reise seg et forvandlet liv. Det forvandlede livet formes av hvilke ord man tror på, og hvilken Ånd man fylles av. Dette er ikke likegyldig. Teksten må leses i sin sammenheng, og kristenlivet må leves i denne sammenhengen. Det lille ordet derfor i begynnelsen av kapittel 12 knytter sammen lære og liv.

En av vår tids største utfordringer er at vi setter for stor lit til våre egne tanker, følelser og ideer. Vi overlates til folkemengdens dynamikk, og eget ansvar svekkes.

Den kristne tanken er fullkommen frihet basert på Guds sannhet, noe som fordrer at man er bevisst hvilke ord man tror på, og hvilken Ånd man er fylt av. Min oppfordring er å avsløre dynamikken i en folkemengde, og ikke lenger være som sauer uten gjeter.

Å være kristen er å være bevisst eget ansvar, og hvem som er den gode hyrde.