Menighet tok grep for å bedre folkehelsen til byens innbyggere

På Klosterøya i Skien er det hektisk aktivitet. De siste årene har det blitt bygd moderne leilighetskompleks som ikke er til salgs, men til leie.

Nede ved sjøen ligger Blackbird, en kafé som også fungerer som menighetslokale, møteplass og et innendørs torg.

Menigheten 2,42 Skien er ifølge nettsiden «en kirke for mennesker som er nysgjerrige på Jesus, som ønsker fellesskap med andre mennesker og som bryr seg om byen.»

En grushaug

For drøyt fem år siden sto en gjeng fra Ungdom i Oppdrag på tomten og ba om at Gud skulle vise dem hvor de kunne starte opp kafé. De gikk med en drøm om å gjøre noe lokalt og drømte om å utbre Guds rike i Europa.

Den gangen var det bare en grushaug der, men tanken slo ned i flere av dem: Kanskje er det her vi skal starte kirke og kafé.

Etter å ha luftet tanken med andre gründere, lanserte de idéen for utbygger. UIO-teamet inviterte representanter fra eiendomsselskapet til lunsj og delte visjonen om å skape en møteplass i nabolaget.

– Vi la ikke skjul på at vi hadde lite penger, at halvparten av oss var UIO-folk, og at de fleste var småbarnsforeldre. Men Moen Eiendom likte idéen og ga oss grønt lys, forteller de.

Trivsel og naboskap

Dagen besøker Blackbird en tirsdag i februar. Noen småbarnsmødre har inntatt et par av sofaene i kaféen. Ved et bord sitter to kvinner og snakker sammen, og innerst i hjørnet sitter en mann som har medbrakt «hjemmekontor».

Til venstre for kafédisken står en markedshylle med utvalgte, økologiske varer, og på flere stativ henger brukte klær til salgs.

På oppslagstavlen annonseres det blant annet for «Dametreff 55+».

De består av en gjeng som er bosatt i nabolaget og som møtes til lunsj en gang i måneden. «Dette er for å øke trivsel og godt naboskap her på Tømmerkaia,» står det.

Vår tids fattigdom

Erine Amundal, daglig leder, opplyser om at kaféen er født ut av en tanke om at ensomhet har blitt vår tids fattigdom.

På nettsiden til Blackbird utdyper de: «Vi tror ofte at vi ikke trenger hverandre og ser ikke konsekvensene av ensomhet i hverdagen. Sannheten er at vi trenger hverandre og har så mye å gi til hverandre.»

I et land der det er kaldt store deler av året, er Amundal og ekteparet Britt Solveig og Kjetil Spilde overbevist om at det trengs flere innendørs møteplasser der man kan bli møtt av et smil og oppleve at man blir gjenkjent.

«Jans hjørne»

Det siste året har de hatt over 50 arrangement sammen med andre aktører. Det kan være alt fra spillkvelder, markeder, legokvelder, konserter, kor og så videre.

– Noe arrangerer vi selv også. Et eksempel på det er sy- og strikkekvelder. Da er det stappfullt her, forteller Amundal.

En fast gjest gjennom et helt år var Jan, som bodde like i nærheten.

– Han kalte Blackbird for «stua si». Han døde før jul, opplyser Amundal.

I etterkant fikk de kjøpe sofaen hans, som er pent brukt. Den står nå i kaféen, i det som har fått navnet «Jans hjørne»,

Berøringsangst

De fleste som besøker Blackbird vet at kaféen også er en menighet som samles annen hver søndag. Hver fjortende dag møtes folk til huskirke.

Verken ekteparet Spilde eller Amundal vil skryte på seg at de har en menighet i stor vekst. På en vanlig gudstjeneste kan de være rundt 40-50.

Totalt har de nærmere 60 som definerer seg som en del av fellesskapet. Kjernen består av unge i alderen 20 til 35 år. Noen få eldre har også kommet til i det siste.

Håpet er at flere i alderen 55+ også vil slutte seg til menigheten.

Kaféen er forbeholdt menigheten to timer annen hver søndag, fra klokka 11.00 til 13.00.

– For de som går her fast, er det tydelig at det er en kirke som eier Blackbird. Folk kan ha berøringsangst for tro, men med tydelige grenser mellom menighet og kafédrift, opplever vi at det ikke er et problem, sier Britt Solveig Spilde.

Hun og ektemannen Kjetil Spilde er ansatt som pastorer i en 20 prosent stilling.

– En stor verdi i seg selv

Hun forteller at de har fått spørsmål om det henger bibelvers rundt i kaféen, og om de driver med evangelisering.

– Men det gjør vi ikke. Det hender at folk begynner i kirken eller deltar på Alphakurs fordi de blir kjent med oss her, men jeg tenker at møter med mennesker har en stor verdi i seg selv.

Spilde legger til at enkelte kommer til tro som et naturlig resultat av gode relasjoner, men at de også er frimodige med troen der relasjonen inviterer til å dele.

Menigheten er ikke tilsluttet et kirkesamfunn. Sentralt i kirkens liv er sju disippelrytmer: bibel, bønn, hvile, fellesskap, inkludering, tjeneste og bekjennelse

Helbredelse rundt et måltid

Kjetil forteller at de har sett mennesker bli helbredet rundt et godt måltid mat.

– I flere tilfeller har vi sett at fellesskapet virker helbredende uten at vi har tilbudt forbønn, legger han til.

Amundal er overbevist om at det å spise sammen har en stor verdi.

– Tenk om alle kristne hadde invitert noen til middag en gang i uken. Tenk så mange vi kunne fått dele liv med da, sier hun.

Suppe og bål

De tre omtaler seg selv som «et sosialt entreprenørskap».

– Det finnes mange som har fokus på ulike grupper i samfunnet. Vi for vår del ønsker å gi den vanlige «mannen i gata» et møtested, sier Amundal.

Før de startet opp kaféen, inviterte de naboene til fest med suppe og bål. I tillegg arrangerte de grøtfest der folk også fikk smake på noe av utvalget fra menyen. Alle som kom ble oppfordret til å hilse på hverandre med et «hei».

– Slik situasjonen er i dag, kan man bo i en blokk og ikke kjenne til naboene. Vårt håp er at Blackbird kan være et kontaktpunkt der man kan møtes og bli kjent, sier hun.