Menighetsdoktoren: Er det noen vits med store kirker?

Siden 50-tallet har det vokst fram mange store kirker verden over. I USA – som ofte har gått foran når det gjelder utvikling av kirker de siste par århundrene – er ett av de mest markante utviklingstrekk flere store kirker eller megakirker. Slike kirker har mer enn 2.000 mennesker til stede hver uke. Det er 1.700–1.800 slike kirker i USA i dag og også en del i resten av Nord-Amerika.

Det er også flere katolske megakirker (3.000). De siste årene har det også vært en kraftig økning i kirker med flere lokasjoner. Er du interessert i utviklingen av megakirker i USA, så se på hjemmesiden til The Hartford Institute for Religion Research.

Det har også vært en dramatisk vekst av store kirker i andre deler av verden, men informasjonen er ikke like komplett. Warren Bird har ei lang liste med flere hundre slike kirker. Informasjon om dette er tilgjengelig på nettet når du søker på Global Megachurch Listing.

Utviklingen i Norge

Når det gjelder frikirker og bedehus i Norge, var det fram til begynnelsen av 80-tallet – så langt vi har oversikt over – bare én virkelig stor kirke (Filadelfia i Oslo). På begynnelsen av 80-tallet skjedde det noe. Inspirasjonen som Victory Church i Oklahoma ga Åge Åleskjær og noen flere unge menn, førte til at det ble satset på å bygge større kirker i Norge.

Litt grovt sagt så var en kirke før den tiden i Norge i hovedsak ett hus og én pastor. Nå ble flere interessert i å starte kirker med flere i staben: Medpastorer, ungdomspastorer, administrasjonsledere, familipastorer, store funksjonelle bygg m.v. ble introdusert. Det er de siste årene kommet noen flerstedskirker i Norge som f.eks. Livets Senter på nord-Østlandet og Salt-kirkene på Vestlandet.

Nå er det (naturlig nok) ikke blitt mange megakirker i Norge etter definisjonene som brukes i USA, men det har – så langt vi har oversikt over – vært en markant økning i store kirker med flere ansatte. På Sørlandet har Misjonskirken og Den Evangeliske Lutherske Frikirke etablert flere kirker. De har stort sett færre enn 250 ukentlig besøkende. Det synes som om strategien bevisst har vært å etablere nye kirker framfor å bygge stort. Et viktig spørsmål er derfor; hvilken strategi er best?

Store eller små kirker?

Det er ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Det er fordeler og ulemper med alle størrelseskategorier. Noen av fordelene med store kirker er at de ser ut til å i gjennomsnitt vokse mere enn små kirker, om vi skal tro tallene fra megakirker i USA.

De har stor innflytelse på andre kirkers arbeid, de har oftere en klar visjon og hensikt, de har naturlig nok mere ressurser til å gjøre gudstjenester gode og de er gjennomgående mere innovative. Når kirker blir større, kan eierskapsfølelse og engasjement hos medarbeidere gå ned. Det er derfor ikke underlig at de amerikanske tallene viser at sterk vektlegging av smågrupper i store kirker er gunstig for vekst.

«Jeg er dårlig behandlet!»

Færre og færre av disse kirkene bruker orgel eller har korvirksomhet. Disse kirkene har gjennomgående god økonomi. Når kirken klarer å skape ansvarlighet, øker medlemmenes engasjement. Vi vet også at mye ny og god kristen sang og musikk kommer fra disse kirkene.

Dataene viser også en kraftig vekst i flerstedskirker etter 2010.

«Både og» er best

Selv om disse undersøkelsene gjelder megakirker i USA, så tror vi at det nok også i en viss grad gjelder i Norge. På mange steder ser vi at de store kirkene er inspirerende motorer i utvikling av gudstjenesteformer og i front i engasjement for menighetsplanting. Eksemplet vi nevnte ovenfor med Misjonskirken i Kristiansandsområdet kan illustrere dette.

Dalende frivillighet

I tidlig fase av menighetsplantingen var Salem misjonskirke, som er en ganske stor kirke, motoren i utviklingen. En av plantene, Randesund Misjonskirke, som nå er blitt en relativt stor kirke, ser ut til å i økende grad bli motoren i den videre utvikling. Samtidig synes det også som det har vært gunstig å etablere mange nye misjonskirker i området selv om noen av dem ikke nødvendigvis blir like store. I sum har Misjonskirken vokst kraftig i Kristiansandsområdet.

Sosial kontroll i kirken

Flere andre kirker har også vært motor i utviklingen av kirkelivet i området (og også i landet ellers). Salt-kirkene, OKS Romerikskirken og IMI-kirka er tre eksempler.

Må ville vekst

Vi tror derfor at det er viktig med kirker av ulik størrelse. Mange kirker vil ikke bli stor i vårt vidstrakte og relativt lite befolkede land, men vi trenger også de store utviklingsmotorene.

Det alle kirker må ha, er et sterkt engasjement for å vokse ved å gjøre nye disipler. Om man ikke vil vokse, enten ved at egen kirke/lokasjon blir større eller ved menighetsplanting, så er det noe grunnleggende feil med kirkens formål.

Å ville er her ikke bare et fromt ønske, men at en viser hvor man vil med bevisste og konkrete handlinger. Det er helt nødvendig om man vil være en kristen kirke.