Menn som Dan Ruben (35) og Ola Kåre (39) er et sjeldent syn i norske kirker
Flere enn tre av fire søndagsskoleledere i Norge er kvinner. Likevel savner ikke barnelederduoen fra Salemkirken i Sandefjord først og fremst flere menn.
– Det beste med å jobbe med barn er at det er meningsfylt.
Ola Kåre Risa (39) snakker varmt om jobben sin som barneleder i Salemkirken Sandefjord. Bergenseren flyttet til hvalfangerbyen med familien i 2019 og kjente at den ledige stillingen i pinsemenigheten kalte på ham. Lederrollen har vestlendingen delt med mer lokalkjente Dan Ruben Bredvei Aakre (35) siden august 2020.
– Jeg husker tryggheten og gleden jeg selv hadde da jeg var barn i menigheten. Den følelsen vil jeg gjerne gi videre, sier Aakre, som har vendt tilbake til Salemkirken etter perioder i blant annet Oslo og Tønsberg.
Duoen arrangerer søndagsskole, aktivitetsklubben VIPS og andre arrangementer for barna. Som ledere er de opptatt av å legge opp samlingene på barnas premisser samtidig som de fletter inn trosopplæring.
I dag er det planlegging av sommerleir som står på programmet. I Vestfold og Telemark har gjenåpningen etter koronapandemien såvidt begynt. Lederne ser frem til de første fysiske samlingene siden oktober.
– Vi opplevde vind i seilene da vi begynte, så nedstengingen var en nedtur. Det morsomste er å jo å være i barnekirka når det kryr av engasjerte barn, sier Aakre.
Risa og Aakre utgjør noe så sjeldent som en helmaskulin barnelederduo i Salemkirken. I deres rolle er det nemlig en kraftig overvekt av kvinner på landsbasis.
I mindretall
I 2017 var 27 av de totalt 122 barnelederne som var til stede på pinsebevegelsens lederkonferanse (LED) menn. Tre år senere hadde tallet sunket til 13 av 76.
Til gjengjeld var balansen blant ungdomsarbeidere på LED-konferansen i 2020 nesten helt jevn, med 70 menn og 71 kvinner.
Den ujevne balansen får leder i Pinse Ung, som er Pinsebevegelsens barne- og ungdomsorganisasjon, Einar Myreng, til å reagere.
– Vi jobber med å endre trenden. Ledere er forbilder og barn i menigheter trenger også menn å se opp til, sier Myreng.
– Hvorfor er det så viktig å ha menn som barneledere i menigheter?
– Menn og kvinner utfyller hverandre. De belyser ulike sider av livet. Når man er barn eller ungdom er det ofte enklere å snakke med en som er eldre av samme kjønn.
– Hva tror du det kommer av at menn er såpass i mindretall?
– Det kan være mange grunner til det. Men først og fremst handler det om kultur. Det ser man igjen i samfunnet hvor det er en overvekt av kvinner i yrker knyttet til barn og omsorg. Samtidig bør det ikke være slik. For meg handler det om å prioritere barna høyere og bruke de ressursene som finnes - både hos kvinner og menn, sier Myreng.
Påstanden til Myreng gjenspeiles i tall fra utdanning.no som viser kjønnsbalansen i 28 ulike yrkesgrupper under kategorien «barn». Samtlige har en overvekt i favør kvinner.
Vil bryte tankemønsteret
Hos Søndagsskolen Norge, en sammenslutning av omtrent 1.200 søndagsskoler og andre barnegrupper i landet, lå antall kvinnelige søndagsskoleledere i 2014 på 76 prosent. Kommunikasjonssjef i Søndagsskolen Norge, Guro Abrahamsen, bekrefter overfor Korsets Seier at tallet har ligget stabilt på 70-tallet opptil i dag.
I Sandefjord har karene Aakre og Risa rukket å kjenne på følelsen av å være i mindretall.
– Når vi har nettverkssamlinger er det stort sett bare kvinneansikt vi ser. Jeg registrerer at mange av ideene de kommer med er langt unna hva vi selv hadde tenkt på, sier Risa.
Bergenseren trekker fram et møte i forkant av påsken hvor forslag som innebar håndarbeid, hobbykunst og hefter ble diskutert.
– Jeg blir stressa bare du snakker om det, humrer Aakre.
– Det er genialt hvis man får det til, men ikke alle har et like naturlig naturlig forhold til den type aktiviteter, fortsetter Risa.
– Hvorfor er det en overvekt av kvinner i deres rolle, tror dere?
– Kjønnsroller er ikke til å spøke med, heller ikke i norske pinsemenigheter. Det er en balansegang der vi verken skal ta for store steg inn i fortiden eller fremtiden. «Barnepastor» er en stilling der vi forventer mye, og barneledere har hatt den samme rollen i årevis uten særlig fornyelse. Jeg tror det kan være sunt å bryte opp tankemønstrene til de menighetene som har hatt en «kvinnekultur» når det gjelder barnearbeid, på lik linje med at vi trenger å identifisere «mannekultur» på andre områder. sier Aakre.
Risa nikker enig.
– Kanskje ikke tøft nok
I Sarpsborg bor Kari Berg. Hun er en nestor når det gjelder søndagsskole og barnearbeid i Norge. Mange pinsemenigheter har mye å takke den omreisende 72-åringen for at de i det hele tatt fikk øynene opp for å prioritere barn i sin tid.
Berg er ikke begeistret den ujevne fordelingen mellom mannlige og kvinnelige barneledere, men er glad for at menn som Risa og Aakre går mot strømmen.
– Jeg har selv erfart hvordan guttene svermer rundt de mannlige lederne i søndagsskolen. Man kan se hvordan de ser opp til karene på en annen måte enn damene, sier hun.
– Hvorfor tror du det er en slik ubalanse?
– Det kan være fordi en del menn er usikre på hvordan de skal oppføre seg overfor andre barn. De er ikke nødvendigvis så komfortable med det som kvinnene. Kanskje det ikke er tøft nok.
– Er ikke det en gammeldags tanke i 2021?
– Jo, men hvor langt har vi egentlig kommet? Kanskje har det blitt bedre, men det viktigste er uansett å inkludere menn i barnearbeid og vise at det å jobbe med barn har mange ansikt.
– På hvilken måte da?
– Min erfaring er at menn som regel liker mer ting som å tenne bål i skogen, padle kano og skru på ting. Poenget er at dette også kan flettes inn i barnearbeid. Vi må finne måter å inkludere folks interesser og evner til barnas beste. Slikt er gull verdt, sier Kari Berg.
Bruker evner og interesser
Aakre og Risa følger sporet til Berg når det gjelder å spille på de evner og interesser man har i søndagsskolearbeidet.
– Målet er jo å engasjere barna. Har vi voksne det genuint gøy, vil det smitte over på barna, sier Aakre.
– Jeg tror man må slutte å lete etter måter å passe inn, men heller forsøke å få barna til å passe inn i det vi er sterke på, supplerer Risa.
Matematikklæreren fra Bergen har én spesielt sterk side, nemlig hukommelsen. I 2013 slo han verdensrekorden i øvelsen «Fem minutter binære tall» under «The Friendly Memory Championship» i Cambridge i England. Han gjenga 1.016 nuller og enere etter å ha sett på dem i bare fem minutter. Han ble med det den første i verdenshistorien som husket mer enn 1.000 sifre på fem minutter.
– Akkurat det med hukommelse er gøy og noe jeg har fortsatt med. Mange av barna synes det er gøy å utfordre meg, smiler Risa som også har laget en egen nettside til de som ønsker å huske bedre .
På samme måte som at hukommelsesevnene til Risa vekker oppsikt hos folk rundt ham, mener Aakre barnearbeid handler mye om å vekke interesse - både hos små og store.
– Hvis barna gleder seg til å komme på våre samlinger, får de lyst til å invitere sine venner, også utenfor menigheten. Det samme gjelder de voksne. Søndagsskolen er mer enn bare et barnepass eller et depot under prekenen, sier Aakre, som bruker sin interesse og kompetanse innen video og foto til å lage musikkvideoer og andre digitale konsepter .
– Til nå har vi greid å engasjere barna og ungdommer til å bli med, men ikke i like stor grad de voksne, legger Risa til.
– Vi opplever at de som kunne vært engasjert unnskylder seg med at de ikke er så flinke med barn eller liker å snakke foran dem. Men du trenger jo ikke gjøre det. Du kan bake en kake, ta med en verktøykasse og lære bort snekring, hjelpe til med rydding, altså, skuldrene må ned. Så godt som alle bidrag er velkomne, understreker Aakre.
Mener kompetanse er viktigere enn kjønn
– Synes dere det er et behov for flere menn som barneledere?
– Ikke nødvendigvis flere menn, nei. Det handler først og fremst om å få flere gode barneledere som evner å tenke annerledes, så er ikke jeg så opptatt av hvilket kjønn de har, sier Aakre.
– Så det er ikke et ideal å jobbe mot likevekt mellom menn og kvinner?
– Jeg synes det er et sunnhetstegn om vi klarer å skape en mer jevn kjønnsbalanse, og det er viktig at barna i kirken får menn å se opp til også. Samtidig er jeg enig med Dan Ruben at det fortrinnsvis må være kompetente ledere som klarer å skape engasjement, sier Risa.
– Vi må skille mellom menn som ledere og menn som engasjerte i barnearbeid. Vi trenger absolutt begge deler «på gulvet», og da gjelder det å ødelegge stereotypen om at bare kvinner skal jobbe med barn. Slik bør det ikke være i 2021, sier Aakre.
– Hvordan ser en god barneleder ut i 2021?
– Det er vanskelig å svare hundre prosent på det. Men det er en stor fordel å sette seg inn i hva barn og unge er interessert i og der er Dan Ruben veldig god. Så trenger du ikke være superhip heller. Det er mye som funket på 80-tallet som er gull i dag. Men følg med på hva barna responderer på, råder Risa.
– Ola Kåre er jo helt rå på systemer. For oss har det vært perfekt å være to og spille på hverandres styrker. Det blir en god blanding av kompetanse som kommer barna til gode. Og det er dem det handler om, sier Aakre.
Vil bygge kultur med større fokus på barn
Einar Myreng i Pinse Ung forteller at barnearbeid er et viktig prioriteringsområde for 2030-målene til Pinsebevegelsen. Selv gikk han ut av et lederteam i egen menighet for å bli med i barnearbeidet.
– Tall vi sitter på viser at de fleste som velger å følge Jesus gjør det i barne- og ungdomsårene. Det betyr at potensialet i denne gruppen er meget stort og et område menigheter bør bruke ressurser, sier Myreng.
Han roser dem som har stått i bresjen for barnearbeid i norske pinsemenigheter i mange år og maner nå menigheter til å vektlegge arbeid med barn og unge i like stor grad som det de gjør med voksne.
– Vi må bygge en kultur hvor barn og unge må være høyt prioritert. Det ligger en stor verdi i det. Når jeg hører om karene i Sandefjord som aktivt går inn for å løfte barnekirken og skape en attraktiv arena for barna, blir jeg veldig glad, sier Myreng.
– Kan alle bli med i barnearbeid?
– I utgangspunktet, ja, absolutt! Og det er aldri for sent. Du trenger ikke komme med hettegenser og blinkende sko. Det rekker langt for barna at du er deg selv, sier Einar Myreng.