Menneskefrykt fører til et falskt evangelium

Evangeliet har alltid blitt angrepet fra to sider. På den ene siden toner man ned Guds nåde, kjærlighet og evangeliets kraft til å forandre våre liv. Og på den andre siden toner man ned fortapelse, syndserkjennelse og omvendelse.

Det første fører til strev og loviskhet, mens det siste fører til lovløshet og aksept for synd. Men Jesus kom for å bringe nåde og sannhet!

Denne spenningen er brennaktuell i dag. Den seksuelle revolusjonen som startet på slutten av 1960-tallet (som ikke har avtatt i styrke) preger kristenheten og evangeliet som blir forkynt. Seksualmoral, opprør mot lederskap, skepsis til Kristus-etterfølgelse, er alle eksempler på hvordan kristne preges av kulturen vi lever i.

Forsvare evangeliet

« … satt til å forsvare evangeliet» (Fil 1,16b)

En av de viktigste oppgavene til de første kristne lederne var å forsvare evangeliet. Jeg mener vi trenger å løfte dette opp. Dette forsvaret av evangeliet kan vi lese eksempler på gjennom brevene i Det nye testamente, f.eks. Galaterbrevet. Det ble skrevet fordi judaister hadde kommet til menighetene i Galatia og forkynte at de måtte holde Moseloven for å bli frelst. Apostelen Paulus konfronterte dette kraftig og kalte det et annet evangelium.

«Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener» (Gal 1,9–10).

Paulus viser at motivasjonen til de som forkynte «frelse gjennom loven» var å gjøre mennesker til lags. De hadde frykt for mennesker, ikke for Gud. De forkynte det budskapet som var minst støtende for jøder for å slippe å bli forfulgt.

«Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors» (Gal 6,12).

Offentlig konfrontasjon

Til og med apostelen Peter kjente på presset til å tilpasse seg for å ikke provosere de jødekristne. Hans behov for å bli anerkjent av mennesker gjorde at han ble redd og kompromisset når han var i Antiokia. Paulus konfronterte Peter offentlig, den kanskje mest respekterte kristne lederen på denne tiden.

Det er lett å se for seg at det ble en trykket stemning på denne samlingen, men kanskje vi må tåle det?

«Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig. Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres» (Gal 2,11–13).

Støtende ord

Ordet om korset er i sin natur støtende. Det treffer hjertet og setter oss på valg. Det utfordrer oss til å ydmyke oss for Gud så vi kan ta imot nåde. Uansett hvilken tid eller kultur vi er i, vil det være elementer som støter og provoserer.

Pastor Steinar Lofnes besøkte Asbury: «Disse fem punktene er sentrale for vekkelse»

Jeg tror vi trenger å omfavne at dette er en del av det å være kristen. Menneskefrykt åpner døren til forførelse, gudsfrykt kan føre til forfølgelse. Å søke å være mennesker til lags, er en vei til å vanne ut evangeliet, og i verste fall forkynne et falskt evangelium.

«Men jeg, brødre – hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da ennå forfulgt? Da er jo korsets anstøt gjort til intet» (Gal 5,11).

Vær veldig forsiktig med å gå imot vekkelser