Meninger

Bildet viser svovelpredikant og professor dr. philos. Ole Hallesby (t.h.) i spissen mot den libereale Biskop Dr. Theol. Kristian Schjelderup. Bildene er fra Menighetsfakultetet i St. Olavsgate 29. T.v.; Sorenskriver Munthe sammen med professor Ole Hallesby.FOTO; AKTUELL / NTB

MF forkaster sin opphavsmann

Fjerningen av bysten til Ole Hallesby sier mye om tiden vi lever i.

Publisert Sist oppdatert

To ord er på kort tid blitt viktige i samfunnssdebatten: Dekonstruksjon og identitetspolitikk.

Dekonstruksjon er en filosofisk retning fra 1960 tallet som fremhever at en tekst ikke har en endelig mening, men stadig må fortolkes.

Identitetspolitikk betyr at en gruppe som er blitt utsatt for urettferdighet eller undertrykking mobiliserer for rettferdighet. Det siste er vi særlig blitt kjent med gjennom Black Lives Matter bevegelsen som fører en rettferdig kamp mot tidligere og nåværende autoriteter. Statuer rives ned og tekster trekkes i tvil.

OLE HALLESBY: Denne bysten av indremisjonsforkynneren, og en av Menighetsfakultetets grunnleggere, Ole Hallesby skal fjernes fra sin vante plass.

Dette har vi også et ferskt eksempel på fra Menighetsfakultetet (MF) hvor statuen av en av dens grunnleggere, Ole Hallesby, er fjernet. Nå liker man visstnok verken hans politiske eller teologiske ståsted. Men er det likevel riktig å fjerne sporene etter den mannen som kanskje mer enn noen annen bidro til opprettelsen av MF?

Denne ideologien synes uendelig fjern fra Jesu ord i Bergprekenen.

Pride-bevegelsen er et annet eksempel på identitetspolitikk. Det hevdes at det er en menneskerett å elske hvem man vil. De som ikke stiller seg bak denne ideologien blir møtt med massiv kritikk. Det er tankevekkende hvordan en tidligere undertrykt gruppe så raskt bidrar til å ensrette debatten, og at både prester og teologiprofessorer dekonstruerer og nyfortolker tekster i det Nye Testamentet tilpasset en ny tid.

Det er viktig og nødvendig at hver generasjon tar et oppgjør med tidligere tiders overtramp, også innen kirker og menigheter. Det er viktig at noen evner og tør stille spørsmål ved de etablertes og makthavernes ideologi og tankegods.

Det er viktig at urett blir rettet opp selv om det skjer i ettertid.

Men hva skjer med oss når vi blir historieløse og ukritisk kaster ut tidligere idealer? Hva skjer med oss som individer og samfunn når vi skal ha lov til å «elske» hvem man vil? Denne ideologien synes uendelig fjern fra Jesu ord i Bergprekenen: «Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte».

Tør kristne pastorer og ledere ta sitt kors opp og stå på dette idealet i dag?

HEVER STEMMEN: – Jeg har selv vært en samfunnskritiker, og betrakter meg fortsatt som det, sier tidligere professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet. Bildet er fra 2012.
Powered by Labrador CMS