Migranter etablerer mange nye pinsemenigheter i Sverige
Flere enn 100 internasjonale karismatiske menigheter er nå etablert i Stockholms-området. De nye gruppene er flere enn de etablerte pinsemenighetene i samme by.
Antallet øker også i Gøteborg og Malmø. Men mange av migrantmenighetene er samtidig ganske små.
Det er en gruppe forskere ved det teologiske fakultetet ved Universitetet i Uppsala som har studert påvirkninger og utfordringer fra det de kaller «internasjonale pentakostale» i Sverige.
Det vil si migranter som tilhører gruppen av kristne innenfor en bred pinsebevegelse, eller karismatiske strømninger i verden, som legger vekt på Den Hellige Ånds kraft og gaver i det kristne livet.
De siste 20-30 årene har om lag 250 slike afrikanske, latinamerikanske, angloamerikanske og arabisktalende forsamlinger blitt etablert rundt omkring i Sverige. En stor del av slike internasjonale, karismatiske kirker ligger i de store byene.
Forskergruppen har sett nærmere på Stockholm der det i dag finnes drøyt 100 slike kirker sentralt i hovedstaden og i tilliggende områder. I forstadene Sollentuna og Hägersten er det åtte til ti migrantkirker med ulike språklige bakgrunner så som spansk, persisk, engelsk og arabisk.
– Dette er et nytt fenomen og delvis også et ukjent terreng. Vi kan og vet veldig lite om disse pentakostale gruppene, sier Katarina Westerlun.
Hun er dosent ved det teologiske fakultetet ved universitetet i Uppsala og prosjektleder for det treårige forskningsarbeidet som skal være sluttført i løpet av 2022.
Kosmopolitisk fenomen
Forskerne mener at de karismatiske, internasjonale menighetene er en del av en kosmopolitisk bevegelse som også er blitt synlig i både London, Paris, Brussel og andre europeiske storbyer.
De representerer en «religiøs fornyelse og forandring» midt i et Sverige som har blitt mer og mer sekularisert, skriver de i en foreløpig rapport som nettopp har blitt offentliggjort.
– Det har overrasket meg at det er så mange gudstjeneste-feirende grupper som har dukket opp. Akkurat som kraften, intensiteten og samholdet, den betydningen forsamlingene har for sine medlemmer. De beskriver forsamlingen som en utvidet familie, med brødre og søstre selv om ikke alt alltid foregår uten gnissinger, sier Katarina Westerlund.
– Mange får hjelp og støtte følelsesmessig i sin kirke, men også praktisk bistand med å finne bolig, arbeid samt støtte til å lære seg svensk og kjenne seg hjemme i et nytt land. Religiøst sett får de det åndelige fellesskapet.
Feltstudier i tre forsamlinger
Selv om de karismatiske migrantmenighetene har vokst fort i antall, og nå er flere enn de svenske menighetene innfor det samme segmentet, så er de likevel medlemsmessig færre sammenlignet med de svenske menighetene i hovedstaden.
Forskningsprosjektet har sett nærmere på tre forsamlinger med migranter i Stockholm, en spansktalende, en engelsktalende og en arabisktalende.
Katarina Westerlund har selv gjort feltstudier med besøk i den internasjonale gruppen som holder til i Citykyrkan i Stockholm, City Church international (CCI) som samler omlag 300 mennesker, hovedsakelige fra afrikanske og asiatiske land.
Hun konstaterer at engelskspråklige CCI har en variert virksomhet med husgrupper, hjelpevirksomhet for hjemløse, kvinnegrupper, utdanning i forretningsdrift og misjon. De er dessuten en del av internasjonale nettverk samtidig som gruppen er en del av en svensk pinsemenighet.
Vil bidra i samfunnet
De aller fleste internasjonale forsamlingene er helt frittstående eller har forbindelse til en eller annen kristen bevegelse i utlandet.
– Disse menighetene er en ressurs både for kirkeligheten og det svenske samfunnet. Det er mennesker som vil bidra og forstå systemet. Samtidig har de en lengsel etter å utbre kristen tro i det svenske samfunnet, som de oppfatter som sekularisert, sier Westerlund.
Dobbel diskriminering
Hun har merket seg at de karismatiske gruppene på samme tid er forholdsvis isolerte i forhold til de etablerte svenske kirkesamfunnene. Mange av deres medlemmer flytter seg ofte mellom ulike land i verden og det er ikke sikkert at de alltid slår seg til og blir boende.
Westerlund trekker fram den «doble diskrimineringen» som forskergruppen mener å se blant de internasjonale pentakostale.
– De møter diskriminering og åpen rasisme fordi de kommer fra andre land. Men også for at det ikke alltid er lett å være karismatisk kristen blant vanlige svenske som betrakter dem som rare når de forteller om sin tro.
– Flere av dem vi har intervjuet har vanskelig for å forstå at de ikke kan snakke om troen på jobben. Det blir en innskrenkning i deres måte å leve på og i forståelse av verden omkring seg, sier forskeren.