Min tro visner bort

Spørsmål:

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen, men jeg må bare lette hjertet.

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å beholde troen, og attpåtil være en etterfølger av Jesus et helt liv.

For meg har koronatiden vært tøff. Gud føles fjern. Jeg klarer ikke å følge mine idealer om å lese Bibelen, eller be så ofte som jeg burde. Jeg makter heller ikke å leve ut den etiske standarden jeg har satt for livet. Tvil sniker seg inn, oftere og oftere. Kan jeg da kalle meg en kristen?

Hvordan kan jeg få en tro som holder hele livet? Hva er hemmeligheten? Jeg føler meg sårbar og mangler styrke og kraft. Jeg vet jo at kraften finnes i Ånden og slikt, men jeg vet ikke, jeg. Det virker ikke fullt så håndgripelig for meg.

Det eneste jeg vet er at min tro er i ferd med å visne.

Mann (29)

Svar:

Kjære mann på 29,

Du fremstår som noe forvirret – vet ikke hvor du vil hen -, men etterspør samtidig en tro som kan vare hele livet. Midt i alt ønsker du altså å ha en tro som varer og som tåler hele livet, -livet ut.

Tro er først og fremst en gave fra Jesus til deg. Det er Han som har utspillet og som har valgt å satse på deg. Så er det opp til deg hva du velger å gjøre med den gaven. For i neste omgang kan du se på tro som en relasjon mellom to som velger å satse på hverandre. Det blir en dårlig relasjon hvis bare den ene parten investerer i den andre. Begge må sette av tid for den andre for å bli skikkelig godt kjent med, og glad i, den andre. At Jesus kjenner deg og er glad i deg, det vet du. Men du må også bli skikkelig kjent med ham, bli kjent med personligheten hans, væremåten, prioriteringene hans, motet og omsorgen som preget livet hans. Dette finner du mye ut om når du leser de fire biografiene om Jesus som særlig Matteus, Markus og Lukas har gitt oss, men også Johannes - selv om han han bruker en annen innfallsvinkel til å bli kjent med Jesus.

Men så sier du at det er nettopp bibellesingen du har problemer med. Så hvordan kan du da få gjort et dypdykk for å bli ordentlig kjent med Jesus? Til og med bibelsprengte forkynnere kan slite med bibellesing til eget bruk, kan jeg fortelle deg. Da gjelder det å gi bibelen en ny sjanse med f.eks å finne en ny og annerledes oversettelse, eller kanskje også et helt nytt språk som kan gi nye innfallsvinkler og gjøre Jesusfortelllingen ny og spennende. Jeg snakket nylig med et ektepar som slet med bibellesingen, de syntes rett og slett det ble kjedelig. Men så fikk de et tips om å skaffe seg «Hverdagsbibelen» (utgitt på Hermon forlag), og nå har de fått en helt ny gnist og iver etter å bli bedre kjent med Jesus, og de synes de har fått hjelp til å omgås Jesus på en ny måte i hverdagen. Hverdagsbibelen gir seg ikke ut for å være en autorisert bibeloversettelse, men den er en slags gjenfortelling av bibelstoffet, en såkalt parafrase, og slik gjør den bibelen mer levende og tilgjengelig for oss. Så jeg anbefaler deg faktisk å starte der.

Du er heller ikke fornøyd med den etiske standarden i livet ditt, sier du. Ærlig og greit. Men dermed har du også sagt at du ønsker en endring.

Jeg vet forresten om bare én eneste en som virkelig var fornøyd med egen standard i eget liv, og han sa det slik: «Jeg takker deg, Gud, for at jeg ikke er som alle andre mennesker – og spesielt han han der nede ved døra – for jeg har overholdt alle bud og regler» (fritt referert). Han proklamerte en høy standard og hadde en høy bekjennelse, men manglet fullstendig selvinnsikt og erkjennelse av brist i eget liv. Det var ikke han som gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, forteller Lukas oss. Merk deg det! Brist og tilkortkommenhet har aldri vært noen grunn til avskjedigelse fra Guds side, men heller en mulighet for en ny begynnelse.

Om Sakkeus (Luk.19) kan det virkelig sies at den etiske standarden var på et lavmål. Endringen lå i et radikalt møte med Jesus. Det snudde alt. Da fikk han rett og slett lyst til å leve annerledes. Det ble en stor forandring.

Slik tenker jeg for deg også. Når du på ramme alvor inviterer Jesus hjem til deg og blir skikkelig kjent med ham, så vil det vokse fram nye ønsker og prioriteringer i livet ditt. For det er nå engang slik at den/det vi gir rom og plass, vil prege oss og gjøre noe med prioriteringene våre også.

Til slutt noen ord om tvilen som sniker seg inn hos deg. En mye brukt sjelesørger som for lengst har gått hjem til Gud, Bjarne Nysæther, sa det slik: «Tro og tvil er to sider av samme sak. Bare den som tror, kan tvile, nettopp fordi han tror. En ikke-troende kaller jeg ikke en tviler, men vantro». Skal vi følge Nysæther her, blir jo faktisk tvilen et slags bevis på at du har en tro, og jeg er langt på vei enig med han.

Lykke til på din vandring videre med Jesus!