Minneord etter Kjell Daniel Tegnander

Kjell Daniel Tegnander ble forfremmet til herligheten 12. oktober, etter noen måneders sykeleie.

Han ble født i Vardø i Øst-Finnmark 16. juni 1938 og ble således 85 år gammel. Foreldre var Alfhild Susanne og Asmund Tegnander, som var forstanderpar i Pinsemenigheten Elim Vardø.

Kjell var yngstegutten i en søskenflokk på seks.
Han vokste opp under litt tøffe kår under krigen, og barnebarna har sittet pal mang en gang og lyttet til dramatiske krigshistorier fra Finnmark.

Kjell begynte sin yrkeskarriere i det som den gang hette Trygdekontoret allerede som 19-åring, og måtte tross sin unge alder ta ansvar og til og med vikariere for trygdesjefen. Han likte seg i Trygdeetaten og hadde hele sitt yrkesliv og sin karriere der. Han steg i gradene og avsluttet sin tjeneste for etaten som trygderevisor for regionen Agder og Telemark.

Han ble gift med sin Erna en stormfull desemberdag i 1962 og de fikk fire barn, 11 barnebarn og seks oldebarn.

Kjell levde hele livet et teltmakerliv. Det betyr at han som et av sine store forbilder i Bibelen, Paulus, hadde et yrke som han levde av, men en tjeneste i menigheten ved siden av som han levde for.

Ved siden av Erna og jentene satte Kjell tjenesten for sin frelser veldig høyt. Han elsket Jesus og all hans forkynnelse og undervisning bærer sterkt preg av det. Han ble oppfostret via sine foreldre til et menighetsliv og tjeneste. Foreldrene regnes som pinsepionerer i Finnmark. Det står en stor respekt av den innsatsen som ble lagt ned i misjonens tjeneste i landsdelen.

Kjell var en flittig skribent og begynte sin karriere som journalist i Lofotposten. Skriving av reportasjer, bøker, kronikker og innlegg ble en stor del av hans liv. Jeg vil spesielt nevne barneboka «Kidnappingen». Barnebarna satte stor pris på hans evner som fantasifull og gøyal historieforteller.

På Stord var Kjell i mange perioder forstander for menigheten. Erna og Kjell var et enormt frisk pust da den lille familien ankom øya. Kjell har hatt mange tillitsvalg og funksjoner både i Pinsebevegelsen lokalt og sentralt, men også for andre organisasjoner.

I Filadelfia, Kristiansand var han en trygg og viktig eldste i mange år. Han kunne nok kanskje oppleves som litt streng; han hadde meningers mot, var tydelig, men alltid veldig seriøs og rettferdig. Han var flink til å skille sak og person og var således et forbilde for mange av oss yngre i sin teologiske klarhet.

Det er sagt om Kjell at han hadde en viktig røst og et mykt hjerte.
Vi er mange som vil savne hans klare Kristus-forkynnelse, bibeltimer og gode råd og veiledning.

Kjell var litt beskjeden på egne vegne, men det gjorde heldigvis Kongen noe med da han 20. september 2000 tildelte Kjell Kongens fortjenstmedalje for hans tjeneste både for trygdeetaten og i menighetslivet. Kjell hadde bestemt seg for å si noe fint om Jesus når han fikk audiens og snakket med Kongen, og slik ble det.

Vi savner latteren, historiene, humoren, omsorgen, hjelp og støtte, men vi unner ham virkelig å få møte sin frelser og venn i himmelen. Derfor sier vi på gjensyn.

For familien,Arve Bækkelund