Minneord etter Roald Arthur Jensen

Roald Arthur Jensen (1932–2023).

Roald var norsk misjonær i Nord-Argentina fra 1972 til 1994.

Sammen med sin uadskillelige og uvurderlige Astrid og de fire barna de hadde på denne tiden, reiste de fra sitt hjemland for å følge kallet i sine hjerter. Etter det de har fortalt oss, var det mange kloke stemmer som forsøkte å advare dem mot å endre kurs i livet så totalt – i deres alder og med fire barn.

Vi takker Gud som styrket deres tro og besluttsomhet. Hvis ikke dette hadde skjedd, hadde mange mennesker aldri blitt kjent med Jesus, slik de forkynte ham for oss.

Jeg er en av de som fikk høre om Jesus gjennom Roald og Astrid. Jeg ble kjent med Roald i 1986. Da var jeg seksten år. Hans kunnskap, store kjærlighet og tålmodighet gjorde sterkt inntrykk på meg. Mange mennesker i vårt område har blitt sterkt påvirket av hans forkynnelse. Oppriktige mennesker, sanne kristne. Takknemlige mennesker. Mennesker som fortsatt er glad i Roald og Astrid – og som savner dem.

I tillegg står det igjen et stort antall bygninger etter Roald. Han bygget kirkebygg og hus til de aller fattigste. Mange av disse kirkebyggene er i dag sete for sterke og levende menigheter.

I tyve år tjente de i sitt kjære San Pedro de Jujuy. Her ligger modermenigheten for alle kirkene de var med å grunnlegge og bygge.

Roald reiste hjem igjen, men han mistet aldri kontakten. Jeg besøkte ham ved to anledninger. Jeg er den eneste av hans barn, for jeg anser meg for å være en av hans mange åndelige barn, som har besøkt ham hjemme i Norge. Det var stor gjensynsglede. Han var så fornøyd, omringet av sin familie. Han var svært opptatt av Guds arbeid.

Nå er det jeg som minnes ham, og vil framheve at det er takket være Roald og Astrid at jeg elsker Jesus og tjener ham med hele mitt liv. Jeg er den som har grunn til å være takknemlig. De trodde på meg. De støttet meg. De maktet å romme den jeg var. De gjorde meg klar for framtiden.

Det var Roald og Astrid som trodde på Sara og meg, på vår kjærlighet og våre mål. Nå synger vi sammen sangen til Roald; «Oh, cuanto le amo, mi salvador…» I hjertet gjemmer jeg minnet om en tårevåt omfavnelse i Norge hvor Roald sa til meg: «Du er min sønn, min elskede sønn.»

Takk, Gud, for Roald Jensen, for hans kone og for hans barn. For alle de som, på tross av gode argumenter mot, lot Roald få reise. Takk for hans år i Argentina og takk for hans liv.

Hans offer og hans innsats ble til vår frelse. Det var ikke forgjeves.

Marcos og Sara Delgado,

pastorer i Asamblea de Dios, Embarcación, Argentina