Minneord
Minneord fra tidligere KS-redaktører: Oddvar Johansen var pinsevenn med stor P
Tidligere redaktører i Korsets Seier Terje Hegertun, Anne Gustavsen og David Andre Østby gjør sine betraktninger.
Særdeles aktiv og variert tjeneste
Skrevet av Terje Hegertun, avtroppende MF-professor.
Misjonær, forstander og redaktør Oddvar Johansen (80) gikk hjem til Gud natt til 29. september. En særdeles aktiv og variert tjeneste i Pinsebevegelsen hjemme og ute har dermed komme til veis ende. Undertegnede hadde den glede å arbeide sammen med ham i en årrekke i Korsets Seiers redaksjonslokaler. Det var lett å bli glad i ham. Jeg tror knapt hans like finnes når det gjelder arbeidsinnsats og det å ha en uslokkelig lidenskap for Guds rike.
Oddvar var meget allsidig, lojal og morsom å være sammen med. Han hadde humor og selvironi. Han var ukomplisert og jovial. Han kunne spøke og le og han hadde et utømmelig lager av gode historier. Samtidig var han ytterst dedikert i møte med de mange oppgavene han ble tildelt.
Jeg kjenner ham aller best som journalist, kommentator og redaktør. En mer arbeidsom medarbeider er det ikke mulig å tenke seg. Ga du ham en reportasjeuke til utlandet, hadde han mellom 20 og 30 artikler ferdig skrevet med tekst og bilder, allerede før han landet på norsk jord! Her var han uslåelig. Han hadde en god penn og en imponerende oversikt over det globale kirkebildet.
På talerstolen var han en taler som gjerne inspirerte og vekket til engasjement. Han var en forkynner som sto solid plantet i sin pinsetradisjon, og han mente at det var viktig å videreføre den spiritualitet og tro som tilhørte bevegelsens trosrøtter.
Oddvar Johansen ble født 18. august 1942 i Rælingen utenfor Oslo. Han ble frelst på en leir på Hadeland 13 år gammel. Før det hadde han rukket å bli Oslomester i moderne dans i sin årsklasse. Som ung fikk han lede foreldrene sine til tro. Egentlig var Oddvar utdannet typograf, men han likte bedre å skrive og forkynne. Det er nesten ingen grenser for hvilke titler vi kan smykke ham med: evangelist, misjonær, journalist, fotograf, sangartist, pastor, evangeliseringssekretær, informasjonsleder for misjonen, redaktør og seniorpastor.
Elsie og Oddvar giftet seg i 1962. De startet sine forstanderoppgaver i Moi og Namsos. I 1965 dro de på språkstudier og bibelske i USA, før de året etter kom til Thailand som misjonærer, utsendt av pinsemenigheten på Høland. De ble til sammen 18 år i Sørøst-Asia. Oddvar etablerte mediebedriften «Way of Life» og startet mediearbeid i samarbeid med IBRA Radio og svensk pinsemisjon. Dette ble en meget vellykket satsing som førte til mange omvendelser og nye kirkedannelser. Fremdeles sendes radioprogrammer over en rekke stasjoner som en frukt av det som ble startet for over 50 år siden.
Da de kom hjem, bosatte de seg i Drammen. I perioden mellom 1988 og 1993 var Oddvar forstander i byens pinsemenighet, Filadelfia. I de senere år av sitt liv var han seniorpastor i den samme menigheten og ansvarlig for eldrearbeidet. De siste årene var han svekket av sykdom.
En mer arbeidsom medarbeider er det ikke mulig å tenke seg.
Oddvar hadde et stort nettverk både i inn- og utland. Han medvirket i aksjonen «Bibelen til alle» i 1988 og han var Pinsebevegelsens første evangeliseringssekretær. I perioden fra 1993 til 2008 var han redaktør og senere ansvarlig redaktør i Korsets Seier. Han redigerte også misjonsbilaget Ekko.
Elsie og Oddvar hadde barna Rune, Heidi og Merethe. De sørger aller over tapet av ektemann, far, bestefar og oldefar. Vi lyser fred over Oddvars fine minne og vi deler sorgen og savnet med dem som sto ham aller nærmest.
Pinsevenn med stor P
Skrevet av David Andre Østby, lovsangspastor i Filadelfiakirken Oslo
Selv om jeg kjente Oddvar Johansen som familievenn gjennom det meste av livet, ble vi best kjent da han var min redaktør i Korsets Seier på begynnelsen av 2000-tallet. Og der var det aldri en kjedelig dag på kontoret.
Ingen elsket feiring som Oddvar. Dersom noen hadde bursdag, ventet det alltid en pose bamsemums på pulten. Og han fant alltid en grunn til å feire med marsipankake til halv to-kaffen. Skulle det synges, stemte Oddvar villig i – alltid noen desibel høyere enn alle oss andre.
Oddvar så ikke redaktørjobben kun som en jobb. Han så det som et kall. Og han sa ofte at vi som jobbet i KS «heller burde betalt enn å få betalt» for å jobbe der. Vi andre var nok ikke like enige i det. Men han lyktes alltid med å løfte den større hensikten bak det vi gjorde. Som sjef var Oddvar effektiv, og iblant utålmodig når vi ikke holdt samme tempo som han selv. Men latteren og spøken satt alltid løst. Også de gangene vi ikke rakk deadline.
Oddvar var en pinsevenn med stor P. Han hadde en stor kjærlighet og lojalitet til miljøet han ble frelst inn i. Som redaktør tok han oppdraget på største alvor, og var en frimodig talsmann for Pinsebevegelsen i større og mindre spørsmål. Han var konservativ i ståsted, men uhøytidelig i form. Og inkluderende i sitt vesen.
Da jeg var nyansatt KS-journalist, uttrykte Oddvar tro på mitt potensial. Jeg er evig takknemlig for at han så og bekreftet meg i mine yngre år. Da Oddvar noen år senere ble kreftsyk, ble jeg medredaktør i hans fravær. Da forsto jeg hvor store sko han etterlot seg. Og på samme måte vil det være vanskelig å fylle plassen Oddvar etterlater seg nå, som en av de mest engasjerte, dedikerte og fargerike lederne norsk pinsebevegelse har sett.
Overtok etter Johansen
Skrevet av Anne Gustavsen, tidligere ansvarlig redaktør i Korsets Seier.
Jeg hadde gleden av å jobbe sammen med Oddvar Johansen først da han var redaktør for misjonsbilaget Ekko, og senere da han kom som medredaktør og etter hvert sjefredaktør i KS.
Da Johansen ble syk og etter hvert gikk av med pensjon, overtok jeg som ansvarlig redaktør og daglig leder. Jeg har Oddvar å takke for at han så mitt potensial og ga meg rom og frihet til å vokse og utvikle meg som journalist.
Han var en uhøytidelig sjef som samtidig satte krav til og forventet mye av sine medarbeidere. Selv gikk han foran som et godt eksempel i produktivitet og kreativitet.
Men Johansen forble aller mest en misjonsmann, også etter at han avsluttet sin tjeneste i Thailand. Han er nok mer kjent og aktet som forkynner og evangelist utenfor Norges grenser, enn her hjemme. Han var dessuten en viktig medspiller i det europeiske pinsesamarbeidet, og var med i komiteen for Pentecostal European Fellowship. Han var en stor kampanjetaler og hadde et unikt nettverk i Pinsebevegelsen verden over.
De siste årene viste han seg også som en varmhjertet og dedikert pastor i Filadelfiakirken i Drammen, først som hovedpastor, senere som seniorpastor.
Jeg har gode og varme minner om min tidligere sjef, kollega, pastor og de siste årene, nærmeste nabo. Jeg er takknemlig for hva han fikk bety for meg i liv og tjeneste.
Da han feiret 80-årsdagen for bare noen uker siden, fikk vi en god samtale over bordet som vil bli husket. Fred over hans minne.