Misjonær og tidligere bibelskolelærer: Mine tanker etter en helg med vekkelse i Asbury

Sammen med omkring åtte tusen besøkende var jeg ved Asbury-universitet i helgen. Folk kunne stå i køen inn til Hughes auditorium mellom fem til åtte timer. Inn til en av de fire «overflow-salene» var den noe kortere.

De som ikke kom inn, ble stående på plenen ute i få plussgrader for å tilbe derfra. Hva er det egentlig som er attraksjonen her?

Hva skjedde?

Zach Meerkreebs, en ung, deltidsansatt fotballtrener ved universitetet, holdt en helt «vanlig andakt» onsdag 8. februar, som så ofte før. Den tidligere ungdomslederen snakket om behovet for å ta imot Guds kjærlighet for så å leve det ut i praksis.

Da han gikk tom for tid, oppfordret han de som ønsket, til å bli igjen en stund innfor Gud i bønn.

Noe som ikke var ferdig

De fleste forlot salen til vanlig tid for å gå til forelesninger. Omkring ti personer ble sittende i stillhet.

Ikke lenge etter begynte noen av dem som hadde forlatt salen å kjenne på at det var noe som var «uferdig.» Flere spurte sine forelesere om å få returnere til kapellet for å be. Det fikk de. Snart var det rundt tretti–førti som søkte Gud i trebenkene i auditoriet.

Utover ettermiddagen trakk flere og flere til kapellet, og mot kvelden forsto lederne på campusen at dette enten måtte avbrytes, eller så måtte de skaffe nattevakter og la studentene få bli. De valgte det siste.

To uker uten stopp

Uten noe program fra plattformen var det likevel noe som gjorde at studentene ikke ville forlate rommet. Og de har blitt værende i to uker nå.

I tillegg har det kommet tusenvis av mennesker som i stor grad har fått med seg det som skjer via sosiale medier som TikTok og Instagram.

Menigheter og frivillige har meldt seg til å være vakter, stille med mat og drikke, vaske og å dekke behov som oppstår i en slik uventet situasjon.

Stopper opp

Det er oppstått en slags stopp i tiden ved Asbury-universitet, der det vanlige livet har måtte settes til side for en tid, i den grad det har vært mulig.

Universitetet har satt fullt fokus på å tilrettelegge, og brukt alle ressurser på å fasilitere for dette uventede.

Alt virker å ha blitt tatt hånd om med stødighet, ro og tilstedeværelse av en mengde trygge voksne.

Tydelig ledelse

Selv om vekkelsen, eller oppvåkningen, som også er et begrep mange bruker om det som skjer, er fullstendig spontan og uplanlagt, kan det virke som om lederne har vært fullstendig klare for å stå i en slik situasjon. Nå gjør de bare det de har ventet på.

Opplevelsen er en svært trygg tilstedeværelse av ledere som både veileder og gir ord og begreper for hva som skjer.

Uttalt kultur og verdier

Det settes en tydelig kultur fra plattformen flere ganger daglig i de store samlingene, med uttalte verdier som radikal ydmykhet, hellig kjærlighet, ærefrykt for Gud, bibeltroskap og kjendisløshet. Det oppfordres i hver eneste samling til å minimere bruk av mobiltelefon.

– Ta et bilde eller en kort video om du ønsker, men så vil vi oppmuntre deg til å legge bort telefonen. Du er her nå, og vi ønsker du skal være til stede i rommet, sier David Thomas.

Født i lønnkammeret

Han er ansatt ved Asbury Theological Seminary, som samarbeider med universitetet, er en av dem som har stått mest sentralt i å lede studentene inne i auditoriet disse dagene.

Thomas har skrevet sin PhD om «arbeidende bønn», noe han beskriver som bønn med tårer og sukk som ikke kan rommes med ord.

Dette er noe som er blitt undervist og levd ut ved Asbury, både nylig og opp gjennom historien, og dette er det som tilskrives bakgrunnen for en campus-historie med gjentatte vekkelser og oppvåkninger.

Bønn med integritet

– Det handler om bønn, og bønn med integritet. Hvis situasjonen rundt oss er desperat, hvordan kan vi be halvhjertet? Det har bare ikke integritet. Bønnen vår må matche hvordan vi ser på behovet, påpeker Thomas.

Det finnes ingen «ti skritt til» eller strategier for vekkelse overhodet. Ingen ting annet enn bønn, forteller han

– Det vi opplever i disse dager er født i lønnkammeret. Det er blitt sådd med tårer og desperasjon, både i vår egen tid og i årevis før oss.

Stille og sterkt

Bønn og tårer er også en sentral del av det som skjer disse dagene ved Asbury.

Alteret foran plattformen betjenes kontinuerlig av trente forbedere, og det fylles av unge dag og natt. Når som helst under samlingene kan man komme og knele og bli bedt for. Betjeningen er stillferdig, akkompagnert av den enkle lovsangen. Mange snakker om det som skjer i rommet med ord som «rent, hellig, ydmykt, sterkt.»

Likevel er vitnesbyrdene sterke.

Køene av de som vil dele på oppfordring er lange. Ungdommer deler om forvandlede liv gjennom frihet fra depresjon, selvmordstanker, porno og helbredelse for fysiske lidelser.

Snakker om porno

Flere ganger daglig holdes kortere prekener rundt bibeltekster, men også med fokus på utfordringer i vår tid. Et eksempel er at avhengighet av porno nevnes flere ganger daglig.

– Denne generasjonen er den første som har vokst opp med å ha en skjerm med seg i lomma 24–7. Det er det ingen andre som har måttet håndtere før dere, sier møtelederen med medfølende stemme.

Det ser ut til at måten det snakkes om dette på, fjerner skammen, samtidig som problemet anerkjennes, og slik gjør det enkelt for de unge å respondere på invitasjonen til forbønn og omvendelse. Mange har søkt forbønn for nettopp dette temaet, deles det fra plattformen.

Ingen kjente ansikter

Når opplevelsen av Asbury skal beskrives, er det faktisk fraværet av mye vi har blitt vant til å forholde oss til i våre moderne kirkesammenhenger, som er fremtredende. I Hughes auditorium finner du ingen kjente navn eller ansikter. Selv lederne går anonyme.

– Gen Z er så ferdige med personfokus og kjendiseri. De vil ha det som er ekte, de vil ha Gud, sier Thomas smilende.

Det er også et påfallende fravær av noe som helst som kan trigge eller fascinere på plattformen, annet enn Gud selv.

Her finnes ingen storskjermer. Ingen tekster. Ikke noe band eller lyssetting. Kun få instrumenter. To – tre studenter leder enkelt sangene uten noen fine overganger eller planlagte setlister. Lydnivået fra salen overgår lyden fra plattformen det meste av tiden.

Frihet i rommet

Det siste fraværet vi merker oss, er behovet for kontroll. Ja, det er tydelig ledelse, men det oppleves litt som en forelder som hjelper barnet sitt, med fullt fokus på – og stor kjærlighet til barnet.

Gjentatte ganger påpekes det at det er helt i orden å bare være til stede, observere og ikke føle seg presset til å delta aktivt i rommet.

– Men om du på et tidspunkt kjenner at dette er noe du vil ha, så hva med å dyppe tærne uti? Om så bare opp til anklene, oppfordrer en mild og stødig professor Thomas.

Studentvekkelse

Over seksti prosent av de fremmøtte er under tjuefem år. Det finnes egne tider og begrensninger på når de som er over denne alderen kan få komme inn, for å gi forrang til den yngre generasjonen. Disse grensene er blitt stadig strengere jo flere som har kommet til stedet.

– Dette er en studentvekkelse, ledet av studenter, sier Thomas.

Gjennom alt de gjør prioriteres de unge i fokus og kapasitet. Det er de unge som blir oppfordret til å dele vitnesbyrd, lese sitt favorittbibelvers høyt, og det er de som har forrang i plasskapasiteten.

Gud er kommet som svar på bønn

– Vi er de mest ressurssterke kristne som noen gang har levd, påpeker Thomas.

– Hvis mer av oss – våre ideer og ressurser – kunne ha løst problemene, så ville det ha skjedd innen nå. Det vi trenger er å kontinuerlig fylles av Ånden. Vi kan ikke leve det kristne livet uten. Det vi opplever her ved Asbury i disse dager, er Gud som er kommet som svar på desperat bønn.

Avsluttes, men fortsetter

Onsdag 22. februar kom presidenten ved Asbury University, Dr. Kevin Brown, med en offentlig uttalelse:

Torsdag 23. februar blir den siste dagen med åpne samlinger på campus. Fredag går skolen tilbake til vanlig drift.

I uttalelsen skriver Brown blant annet dette:

«Denne bevegelsen er ikke ferdig. Andre universiteter og kirker opplever lignende samlinger. Vi oppmuntrer den fortsatte bevegelsen av Gud gjennom andre mennesker, steder og sammenhenger. Det første skrittet i alt Guds fornyelsesarbeid er bønn, hvilket vi ønsker å oppmuntre til gjennom denne ressursen».

Deretter henviser han til e-bok av nettopp David Thomas: «Sowing for a great awakening.»

Kraft til å gå ned fra fjellet

I en annen uttalelse fra Asbury Seminary, skrevet av J.D. Walt den 21.februar, siteres Oswald Chambers, som kommenterer opplevelsen av å være på fjellet med Jesus og se Hans herlighet (Markus 9): «Den sanne testen på vårt åndelige liv handler om å besitte kraften til å gå ned igjen fra fjellet.»

– Det er bønn som har samlet oss her, og det er bønn som vil drive oss ut herfra, sier Thomas, og fortsetter:

– Vekkelser kommer til noen, men er ment for alle. Vi skal alle få være bærere av Guds godhet til verden.

Vekkelsen spres

Jeg treffer besøkende fra alle kontinenter på området. Folk opplever dette som en genuin, historisk vekkelse.

En av de besøkende er George Farhat, opprinnelig fra Libanon, men nå bosatt i London.

– Hvorfor er du her?

– Jeg følte Gud kalte meg til å dra hit. Jeg har egentlig ikke råd, men det er en investering i Guds rike og i familien min. Jeg er desperat etter å se Guds rike utfolde seg i verden og jeg har et hjerte for Midtøsten. Jeg opplevde å bli sterkt møtt av Gud når jeg gikk fram til alteret.

I kø i seks timer

Utenfor inngangen, treffer jeg tre venner fra Alabama som har stått i kø i seks timer og straks skal slippe inn i rommet.

– Hvorfor er dere her?

– Vi har hørt om det, sett videoene i sosiale medier og ville komme og oppleve det selv.

– Hva forventer dere?

– Tilbedelse og Guds nærvær. Men vet du hva som er sprøtt? Hvis vi ikke engang kom inn av denne døra, så har turen allerede vært verdt det. Vi har hatt samtaler med folk på området her, og får se Guds folk komme sammen. Vi ser omvendelse og at folk søker Gud. Vi har hørt at de har avslått kjente lovsangsledere og predikanter som har ønsket å komme, for å bevare fokuset på Den Hellige Ånd og det Gud gjør. Det er det alt handler om.

– Er folk her fordi det har fått så mye oppmerksomhet?

– Det er nok både de som kommer for å oppleve Gud, og noen som kommer fordi det skjer noe. Og helt sikkert ufrelste. Gud kaller folk til seg selv, og Han leder de til omvendelse.