Misjonsarbeidet i Kongo feirer 100 år

Søndag 14 januar var det jubileumsgudstjeneste i Kaziba, Kongo.

For 100 år siden dette året ble kirken åpnet, ledet av den norske misjonæren Gunerius Tollefsen. Han sa i sin avskjedsmøte i Filadelfia Oslo i 1921; «Mange drar til Afrika i disse tider for å lete etter gull og diamanter. Vi drar for å for å vinne sjeler for himmelen. Dette blir således en Jesus-ekspedisjon.»

Han kom til Kongo med sin kone og Hanna Veum. De åpnet dette misjonsfeltet som er å regne som en suksesshistorie for norsk pinsemisjon. Han var en misjonsstrateg, og arbeidet som han startet har blitt videreført av hundrevis av norske misjonærer.

Nå er det de nasjonale som selv styrer kirkebevegelsen CELPA, som består av en million og tyve tusen medlemmer. I tillegg er 250.000 barn for tiden innrullert i deres skoler, og et stort antall sykehus og helsestasjoner er i funksjon. Denne holistiske tilnærmingen, som pinsemisjonen har valgt på dette feltet, viser seg å være en god strategi.

Nordisk samarbeid

Ledere og misjonsstrateger i de nordiske pinsebevegelsene snakker nå om hvordan vi skal videreføre relasjonen med misjonsfeltene hvor vi ikke lenger har utstasjonerte misjonærer. Arne Gjervoldstad representerer det nordiske samarbeidsprosjektet HUB, og er stasjonert i Kenyas hovedstad Nairobi. Han sier; «selv om barn vokser opp å flytter hjemmefra, er vi fortsatt familie.»

Det er en god tilnærming for oss, i møte med søsterkirker som vi grunnla langt tilbake i tid.

Største delegasjon fra Norge noensinne

Å delta i dette jubileet ble en bekreftelse på hvor viktig det er å opprettholde slike relasjoner.

Vi stilte med en hel delegasjon fra Pinsebevegelsen i Norge, samt flere tidligere misjonærer. Det ble gjentatte ganger understreket at dette var den største delegasjonen fra Norge som noen gang har besøkt CELPA. Vi vet at vår struktur i Norge ikke tidligere har gjort det enkelt å sende offisielle nasjonale delegasjoner, men vi noterer oss at dette blir verdsatt.

At den norske ambassadøren Jon-Åge Øyslebø også stilte for å bekrefte hvordan pinsemisjonærene har etablert relasjonen mellom Norge og Kongo, ble ytterligere en bekreftelse om dette arbeidets viktighet. CELPA er nå mer enn tyve ganger så store som sine foreldre, men de vil gjerne være sammen med oss. Vi opplever det er viktig å ta dette signalet og finne veien videre sammen.

Hedrer fortiden

Kongolesere er opptatt av å hedre og ære dem som har gått foran.

Dimensjonen er noe fremmed for oss i Norge, men jeg innrømmer det er sterkt å se hvordan min Tenbibelskole(konfirmasjon)-lærer Rigmor Karlsen behandles og omtales sammen de andre misjonærene som var til stede, og dem som ikke var tilstede. Misjonærene hedres fordi de kom med Guds Ord, med skole og med helsehjelp.

Vekst under motstand

Under åpningen av kirken i 1922 var tema «Hvem er Gud?»

Tema for prekenen under jubileet dette året var «Hvordan kommer Guds rike?», og teksten hentet fra Markus 4. Et frø som såes med tro, vokser til et stort tre.

Det skjer ved Guds hjelp.

Tross motstand, vantro og tvil så vil Guds rike vokse om man fortsetter å så overalt. Det tror vi, og oppmuntrer vi, vår Kongolesiske søsterkirke CELPA å gjøre i årene som kommer.

For det som ligger bak i disse hundre årene er et glitrende bevis på at det er slik Guds rike kommer.