Misjonstilpasset, ikke markedstilpasset

Før den siste kampen var meldingen fra styret klar; «kun seier er godt nok». Resultatet til pause gjorde at Solskjær skjønte hvor det bar.

Fotball handler om å vinne fotballkamper. En trener på øverste nivå vet at de bare er et antall tap unna å få sparken.

Bevegelse kjennetegner Pinsebevegelsen

Det er brutalt. Solskjær er enormt populær, men i dette markedet er det kun seier som gjelder.

To av fem slutter

Barna research har nylig offentliggjort en undersøkelse som viser at to av fem pastorer i USA vurderer å slutte. Tallene var dramatiske før pandemien, men de siste årene har situasjonen akselerert. Funnene i undersøkelsen er interessante og redegjort for i avisen Dagen tidligere denne måneden. Jeg bruker mine linjer på tre konkrete endringsforslag som vi alle kan bidra til for å endre utviklingen her hjemme.

To av fem amerikanske pastorer vurderer å si opp

Oppgjør med markedet

For det første må vi ta et oppgjør med markedet som begrep. Dette ordet gjenspeiler at vi har gitt etter for gevinst på kulturens premisser, og rammer det menneskeverdet vi holder høyt.

Psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen har de siste ukene fått hard motstand fra voksne kvinner, fordi de visstnok har lav attraksjon i «markedet». De kloke herrene mener ikke å være slemme, men begrepet blir like feil i psykologien som i teologien.

Jesus har ikke kalt oss til et marked, men til en misjon. Og der skal vi være sammen med mennesker, også i tap, nederlag og alt det livet bringer.

Ledelsesforståelse

For det andre må vi ta et oppgjør med ledelsesforståelse som begrenser engasjert trosliv for alle troende.

I Pinsebevegelsens formende år var forståelsen den at «alle har en stemme» og «alle skal med». Store plattformer i lokalene var et fysisk uttrykk for at det er plass til alle. De senere årenes fokus på lederskap og spesielle ferdigheter har bidratt til en avstand mellom dem som har menighet som arbeid og tjeneste, og dem som ikke har det.

En utilsiktet konsekvens er at ansvar og engasjement hviler på de få i posisjon, og ikke de mange i misjon. Det er tungt å bære på toppen, og uforenelig med en menighetstradisjon som kommer nedenfra.

Vise samhold

For det tredje, vi må omslutte pastorer og ledere og vise samhold. Oktober måned var «pastortakknemlighet»-måned i USA. Jeg tør ikke å foreslå noe slikt i Norge, men jeg foreslår uansett at vi må forbedre oss.

En av mine rådgivere spurte meg for mange år tilbake: «Kjenner du at menigheten bærer deg?» Jeg valgte å svare ett år senere, og kan fortsatt vitne om at jeg kjenner bærekraften når folk sier ja til frivillige oppgaver, gir konstruktiv tilbakemelding i takknemlig tone, legger til rette for gode arbeidsvilkår og ber for og med meg.

Å lykkes sammen

Ingen pastor skal være utrygg for jobben sin om de ikke vinner kampene. Dette er ikke et marked. Dette er en misjon. Og akkurat nå må ankerfestet flyttes fra seier til trofasthet.