Debatt

NORGESVENNER: Petra hadde konsert på Jærgårds 25. august 2024. Salmer på pøbb varmet opp.

Musikkdebatten i Dagen kan skyve unge vekk fra troen

Heldigvis hadde jeg foreldre som ikke bekjempet musikken de ikke likte eller forsto.

Publisert Sist oppdatert

Jeg husker godt da jeg oppdaget kristen populærmusikk på midten av 70-tallet. Det var ikke mindre enn en musikalsk revolusjon innenfor kristen sang og musikk som skjedde i min ungdomstid.

Jesusvekkelsen – en av etterdønningene av 68-opprøret – var en viktig kilde til omformingen av det kristne musikkuttrykket. Jeg husker konsertene, det høye volumet, elgitarene og trommene som skapte et nesten utenkelig lydbilde i en kristelig sammenheng. For mine foreldre var musikken bare støy. Det var ikke alltid lett for dem å forstå at dette hadde noe med kristen tro å gjøre.

Kloke foreldre

Heldigvis hadde jeg foreldre som ikke bekjempet musikken de ikke likte eller forsto.

Toleransegrensen for lyden som dundret ut av stereoanlegget mitt var imponerende. Av og til spurte de om tekstenes innhold. Jeg var tenåring og mine forklaringer var nok kortfattet, men de skjønte at tekstene understøttet den troen de levde for at barna skulle få.

HELLIG MØTE: Dagen møtte kristenrockerne i Petra under Jærgårds-festivalen i Kleppeloen 25. august 2024.

Jeg hadde også ei klok bestemor. Jeg husker henne bare som veldig gammel – ei staut frikirkekvinne som spilte Arne Aano og Arthur Erikson på grammofonen i rommet hvor hun bodde. Hennes gudstro var sterk og samlet hele slekta.

Det var kristne stevner på gården hvor hun bodde hver sommer og det ble sunget fra Salmeboka, fra Rop det ut, fra Evangelietoner og fra Sildigregn. Spennvidden var stor, men budskapet alltid klart. Av foreldre og besteforeldregenerasjonen var hun den første som skjønte at innholdet var viktigere enn musikkformen. Hun kritiserte aldri den moderne musikken som vokste fram etter jesusvekkelsen selv om hun selv foretrakk annen musikk.

Hør Dagens samtale med Petra:

Min kirke

Jeg husker et landsmøte i kirkesamfunnet jeg vokste opp i. En ny musikal med moderne musikk ble framført – tror det var en lørdagskveld. Det var elgitarer, trommer, understøttet av kraftig bassgitar, og så videre. Spenningen mellom yngre og eldre i salen var til å ta og føle på.

Jeg glemmer det aldri.

Musikalen ble avrundet med et langt og voldsomt trommeinnslag og det hele sluttet med et eneste stort drønn fra slagverket. En eldre kar, godt kjent og godt likt, ropte kraftfullt i det siste drønnet på trommene begynte å dabbe av: «Abba far». Det punkterte spenningen i salen og diskusjonen som kunne kommet i etterkant ble spak.

FORFATTER: Jan Inge Jenssen, avdelingsleder ved Hauge School of management.

Jeg husker også mine egne opplevelser. Jeg spilte mye Larry Norman, Andre Crouch, Mathew Walsh, Barry McGuire osv. Jeg kan enda mange av tekstene: «He is the rock that doesn’t roll», «I surrender all», «I need a woman of God», «Cosmic cowboy», «There is a peace», osv. Larry Normans låt «The Outlaw» hørte jeg hundrevis av ganger.

Sangen slutter slik:

Some say he was the Son of God, a man above all men

That he came to be a servant and to set us free from sin

And that's who I believe he is, cause that's what I believe
And I think we should get ready, cause it's time for us to leave

Disse sangene bidro definitivt til å forme og bevare min kristne tro i unge år. De var rett og slett viktig for min utvikling.

VOKALIST: Petra hadde konsert på Jærgårds 25. august 2025. Salmer på pøbb varmet opp.

Teksten er viktigst

Jeg lærte en lekse av dette: Jeg hadde kloke foreldre som var mer opptatt av at jeg kulle forbli en kristen i utfordrende år enn hvilken musikkform jeg likte.

Dette har jeg også tatt med meg i mitt liv som far. Jeg har stimulert barna til å høre kristen moderne musikk som jeg selv ikke alltid liker like godt. I tillegg har jeg forsøkt å hjelpe dem til å sortere ut musikk med dårlige tekster.

I dag er dessverre en god del av den sekulære og moderne musikken full av tekster som man ikke bør la gå inn i hode og hjerte. Det siste er langt viktigere enn å smaksvurdere unges musikkform.

Jeg har en god venn som var vokalist i et band som sang tekster fra Bibelen ikledd en ramme av heavy rock. I dag tjener han Gud på full tid. Det finnes kanskje noen grenser for hvilken musikk kristen tekster kan bæres fram gjennom, men disse grensene er ikke smale.

Min bestemor kritiserte aldri den moderne musikken.

Min kommentar til debatten i Dagen om kristen musikk er at vi kan skyve mange unge ut av den kristne tro om vi gjør livet med Gud trangere enn han selv gjør. Vi kan også bidra til å understøtte troen om vi hjelper dem til å finne tekster som de lærer seg og som de husker hele livet.

Så får den musikalske rammen være nesten som den vil.

Powered by Labrador CMS